Utenfor klasserommet

PÅ TOPPEN: Her er elevene på Hårskallen.Foto: Privat

PÅ VEI OPP: Elevene på rekke på vei mot Hårskallen.Foto: Privat

Nyheter

Varm, ivrig, høstvind, leve livet, å lære, å oppdage, å undre seg, å holde i handa, gå skrittene sammen, å tenke, å handle – det er noe av det som følger med når Utøy skole endrer planene sine og fremskynder datoen for fjelltur. Her må man bare følge værmeldinga. 80 elever inn i busser sammen med lærere, foreldre og besteforeldre. Hvem trenger vel klasserommet når vi har flott natur tilgjengelig, og Hårskallen på Levanger bader i nydelig høstsol.

Hårskallen innfridde. Alle kom seg til toppen. Der sto vi flere minutter, robuste med begge beina godt plantet på fjellet med friske vindkast midt i mot. Her var det bare å holde på lua. Med følelsen av å ha besteget verdens høyeste fjelltopp, sprang vi nedover med lette skritt og vinden i ryggen. Varm, ivrig, full av liv og vi hadde lært. Det strømmet på med ubesvarte spørsmål. Hvordan har «Hoinnkjerka» havnet her? Hvorfor ser berget ut som ei flytende elv? Hvorfor er de ikke trær på toppen? Vi kan lene oss på vinden, men hvor kommer den egentlig fra? Hvem har mer sjokolade og hvor kan jeg egentlig tisse her ute? Slike dager gir rom for annerledestenking, andre stimuli, mer fantasi og leik. Hurra for skoler som prioriterer flere typer læringsarenaer.

Noen dagene etter besøket på Hårskallen var det tid for ny utflukt. Tradisjon tro deltar klasser fra Utøy på potetopptaking. I år tok vi kontakt med Rostad gård og fikk fra dem tillatelse til å ta opp poteter på jord tilhørende Agrovin i Mosvika. Her gikk vi på med mot og engasjement med bøtte og spade og fylte fort opp flere bøtter med poteter. Agrovin med Marius Vang Stene i traktoren, var i full gang med potetopptaking i samme åker. Vi takket selvfølgelig ja til å få bli med opp i opptakeren under opptakinga. Dette var det utrolig spennende å få bli med på når en er seks år og innehar en glødende landbruksinteresse. Nå ble de vitne til at tusener av poteter kom trillende oppover båndene inne i opptakeren. Med måpende ansiktsuttrykk så vi hvordan skikkelig potetopptaking foregår. Arbeidsfolka inni opptakeren snakket kun engelsk. Førsteklassingene med nyervervet engelskkunnskap kunne frimodig si «My name is…» Men der stoppet også kommunikasjonen, mere hadde de jo ikke lært i engelsk ennå. Etter fine opplevelser i potetåkeren tok vi med oss potetbøttene og stasjonerte oss utenfor hos Byggmester Stene. Her var det skrelling og kutting av poteter. Ikke lenge etter var poteten fra jorda havnet på tallerkenen som den deiligste potetmos. Stemningen var på topp og gjengen var skjønt enige om at det er flott å ha muligheten til å lære andre plasser enn bare på skolen.