Stramt kommunebudsjett

Rådmannens forslag til kommunebudsjett for 2018 viser at inderøyningene går tøffe tider i møte.

TØFFE TIDER: Inderøy kommune går taffe tider i møte, erkjenner rådmann Peter Ardon.Foto: Stig Leinan

Nyheter

Torsdag denne uka la rådmann Peter Ardon fram sitt budsjettforslag. Her manes det til forsiktighet samtidig som framtidsutsiktene ikke akkurat er rosenrøde. Her tydeliggjør rådmannen at det blir nødvendig å vedta flere upopulære tiltak.

Et krevende år

Under sin gjennomgang understreker rådmannen at det er et stramt kommunebudsjett som legges fram.

– Budsjettforslaget for 2017 fortalte om tøffe tider. Bildet nå er verre enn på samme tid i fjor. Det betyr at vi er nødt til å ta noen grep om vi ikke skal styre skuta på grunn. Hvis vi ikke gjør det nå, så frykter jeg at det blir for seint å snu. 2018 blir et krevende år. Økonomisk har vi over lengre tid sett at driftsmarginene strammes til. Det har vært mer utfordrende for enhetene å holde de budsjettmessige driftsrammer, dette til tross for streng og hyppig regnskapskontroll.

Budsjettet for 2017 ble vedtatt med et betydelig bruk av kommunens disposisjonsfond, samtidig som at kommunens gjeldsgrad holder seg stabilt høy. Likevel viser kommunebarometeret for 2017 at vi innenfor de fleste områder produserer kostnadseffektive tjenester. Kommunens nøkkeltall er klart bedre enn hva de økonomiske forutsetninger skulle tilsi, sier han

Ny skolestrukturgjennomgang

Ardon er klar på at en må tenke langsiktig.

– Fra 2027 trappes inndelingstilskuddet gradvis ned. Det vil si at kommunen vil miste overføringer på nærmere 20 millioner kroner i året. Dette vil få dramatiske konsekvenser for Inderøy dersom vi ikke forbereder oss på dette alt nå. Ellers er det viktig å gjøre noe med sykefraværet i kommunen. Det koster oss dyrt. Derfor foreslås det å ansatte en midlertidig prosjektmedarbeider som skal jobbe målbevisst for å bedre statistikken, sier han.

Rådmannen stikker heller ikke under en stol at han mener det er nødvendig å ha en kritisk gjennomgang av skole- og barnehagesektoren.

– Noen vil sikker riste på hodet og mene at det ikke er nødvendig å se på skolestrukturen på nytt siden den var til politisk behandling i fjor sommer. Jeg er ikke enig. Vi må våge å ha en ny gjennomgang for å se om vi kan finne innsparinger samtidig som skoletilbudet blir enda bedre for ungene. Etter mitt syn er det fullt mulig å få til, sier han og viser til at han har spurt lokalpolitikerne om skolestruktursaken er «fredet» og dermed ikke aktuell å se på.

– Svaret jeg fikk fra politikken var at skolestrukturen ikke nødvendigvis er fredet i denne kommunestyreperioden, vitner Ardon.

Balansegang

I forslaget til budsjett og økonomiplan for perioden 2018–2021 har rådmannen forsøkt å ta hensyn til statlige føringer og pålegg og nødvendige lokale prioriteringer.

– Det sier seg selv at dette er en vanskelig balansegang, siden ressurstilgangen er begrenset. I budsjett- og økonomiplandokumentet har vi beskrevet og begrunnet de prioriteringene som er gjort, understreker han.

1. januar neste år innføres det eiendomsskatt på boliger. Rådmannen foreslår i forbindelse med budsjett og økonomiplan for perioden 2018 – 2021 en promillesats på 2 promille i 2018 for boliger og fritidseiendommer, med en gradvis økning med 1 promille per år i hele økonomiplanperioden. Ellers er rådmannen opptatt av at det stilles krav til ny bemanningsnorm av pedagoger i barnehagene fra 2018.

– Også dette får konsekvenser for kommunen, sier han.

Avgjørende faktor

Rådmannen peker på at befolkningsutviklingen er en avgjørende faktor for utviklingen i kommunens økonomiske rammebetingelser.

– Det skal fortsatt satses på å øke innbyggertallet i Inderøy kommune, og dermed følger vi opp delmålet i kommuneplanens samfunnsdel om å øke innbyggertallet i Inderøy kommune til over 7 400 innen 2030. Økonomien bør likevel planlegges for en befolkningsstørrelse som i dag, det vil si ikke planlegges for nivåer på driften som ikke er bærekraftig. I dette ligger at vi også bør være forberedt på en befolkningsnedgang. Dette vil si at vi planlegger økonomien slik at vi skal kunne håndtere både befolkningsvekst og befolkningsnedgang uten uventede utslag i tjenestetilbudet. I planleggingen av den fremtidige tjenesteutviklingen, både faglig og strukturelt, bør vi ta høyde for disse svingningene i folketallet, sier rådmannen.