Første kvinnelige fabrikksjef

Hun heter Elin Sæteren, kommer opprinnelig fra Folldal, og har bred erfaring om melk. Nå er det imidlertid poteten som skal få hennes fulle oppmerksomhet framover.

FRA MELK TIL POTET: Elin Sæteren har bakgrunn fra Tine, men tiltrådte som ny fabrikksjek ved Hoff Sundnes den 14. august.Foto: Nina Fossum

SPENNENDE: Hoff Sundnes har et bredt produktspekter. Her er Elin ved chipslinja.Foto: Nina Fossum

ÆRVERDIG: Brenneriet på Sundnes er en ærverdig bygning fra 1900, og den nye fabrikksjefen er opptatt av historie og tradisjon.Foto: Nina Fossum

Nyheter

– Selv om jeg kommer fra Folldal i Hedemark, så skjønner jeg godt hva du sier, ler Elin Sæteren idet hun rekker fram hånda og presenterer seg. Hun startet som fabrikksjef på Hoff Sundnes den 14. august i år, så hun har allerede vent seg til ny dialekt, og ikke minst ny arbeidsplass.

– Jeg har fått en kjempefin velkomst av alle de som jobber her og det er jeg veldig takknemlig for, sier hun varmt.

Fra melk til potet

Elin Sæteren er 36 år og bor på Levanger med ektemann og to barn – ei jente på tre og ei på ett år.

– Mannen min er fra Melhus, men på grunn av jobb flyttet vi til Nord-Trøndelag. Vi bodde først på Skogn en periode, før vi kjøpte oss hus på Levanger i 2012. Nå er både jeg og mannen min enige om at Inderøy er den fineste kommunen her, men det skjønte vi ikke før vi hadde kjøpt oss hus, smiler hun.

Elin har jobbet i Tinesystemet siden 2008, og fra 2012 til nå i sommer som produksjonsjef ved Tine Verdal. Ja, «mjølka» har stått i fokus hos meg. Det gjorde den under utdannelsen også, forteller hun, og legger til at hun har en mastergrad i matvitenskap fra universitetet i Ås. Hun forteller at hun er oppvokst på en sauegård, men at de i Folldal kun dyrker poteter til eget forbruk.

– I nabokommunene Oppdal og Alvdal er det derimot mye potetproduksjon, sier hun, og røper at tanken på næringsproduktet allerede har skiftet spor.

Fiolin og jakt

Når Elin ikke tenker på poteter eller melk, så liker hun å spille fiolin.

– Jeg er veldig glad i folkemusikk, men jeg kan ikke skryte på meg at jeg praktiserer så mye etter at barna kom, smiler hun. Hun forteller at hun en gang lovte å spille for kollegene på Tine, men at det aldri ble noe av. Nå frykter hun det kan bli et visst press fra nye kolleger når de leser dette på trykk.

Elin liker også fjellturer og jakt.

– Jeg er hovedsakelig reinjeger. Her blir det nok imidlertid vanskelig å jakte rein, for da tror jeg at de som eier dem vil bli sinte, sier hun og ler godt. Nei, da er det tryggere å jakte villrein i Folldal.

– Jeg har jaktet litt elg også, så om det er noen som har en ledig plass på jaktlaget her, så er det bare å ringe, blunker hun.

Nye oppgaver

Nå har Elin overlatt bleieskift og barnestell til sin bedre halvdel som er hjemme i pappapermisjon, mens hun selv tar fatt på nye oppgaver med glød og entusiasme.

– Ja, nå blir det mye nytt å sette seg inn i. Nytt konsern, ny matteknologi og mange nye produksjonslinjer. Nå er det heldigvis sånn at de som jobber her kan faget godt, men for meg så er det jo greit å vite hva de driver med, og ikke minst å forstå de utfordringene de har, blunker Elin. Hoff er et mye mindre konsern enn Tine, men samtidig er det en sterk merkevare i Norge, og det er hun opptatt av.

– Her får jeg mer innsikt i hele verdikjeden, og det synes jeg er veldig spennende.

Opptatt av historien

Elin har også merket seg at mange er opptatt av brenneriet og dets framtidige skjebne.

– Brenneriet tar unna avfall fra annen produksjon, og det er jo viktig. Jeg synes også det er viktig å bevare tradisjon og historie og brenneriet som tilknytning til Sundnes. Jeg har fått høre tanker og ideer om at brenneriet burde kunne være en del av Den Gyldne Omvei, og jeg synes det er en god idé man godt kan tenke videre på. Men jeg vet også at det pågår en utredning om brenneriet på Sundnes i styret og at det foreligger en del sikkerhetskrav som krever store investeringer, men det kan jo godt hende at styret går for å gjennomføre det til slutt, sier hun optimistisk. Men om det ikke skulle bli sånn, så håper Elin at brenneriet kan brukes til noe nyttig som kommer inderøyningene til gode. Det er tross alt en snakk om en flott og ærverdig bygning fra 1900.

Bredt produktspekter

– Jeg har inntrykk av at mange forbinder Sundnes med brenneriet og spritproduksjon, men vi er så mye, mye mer enn det. Jeg må først og fremst kjempe for å drive de andre produksjonene så lønnsomme og kvalitetsmessig bra som mulig. Det er tross alt det som er grunnlaget vårt. Vi har 34 ansatte på Sundnes, og bare ett årsverk tilhører brenneriet. Resten fordeles på produksjon av potetmel, flakes og granulat som er de store volumlinjene. I tillegg har vi «FFF-linja» der vi har mange ulike produktvarianter som for eksempel Røsti, Noisetter og ikke minst Vegetarburgeren som er forholdsvis ny og har blitt en salgssuksess. Nå i høst lanserte vi Vegetarboller, og dem har vi stor tro på også, sier fabrikksjefen. Hun forteller også om Chipslinja som produserer mange varianter for Sørlandschips, og om potetmottaket som sørger for å forsyne alle linjene med råvarer.

Roser kollegene

Elin Sæteren har allerede rukket å sette seg inn i nøkkeltallene som omhandler drifta, og det er lystelig lesning.

– Vi har hatt en volumøkning i 2017. Det har faktisk alle fabrikkene i Hoff, og det er flott. Vi har hatt en så stor vekst på varene våre at vi faktisk har hatt problemer med å fylle lagrene våre nå i høst. Det er så klart et luksusproblem, men alle ansatte har stått på som bare det for å greie å levere i forhold til etterspørsel, roser hun. Det er ingen tvil om at Elin er fornøyd med sine kolleger.

– Prognosene viser videre økning også neste år, så det er viktig at vi greier å produsere så mye som vi må, sier hun. Tankeprosessen i forhold til kapasitetsøkning har startet, og det er spennende.

– Vi må hele tiden være med på det som skjer. Lanseringen av vegetarburgeren hadde god timing, som det første norske vegetarproduktet av denne typen, og kanskje kan vi greie noe lignende igjen, sier hun optimistisk. Framtida for Hoff Sundnes ser lys ut akkurat nå, og Elin gleder seg over å være en del av den.