Per Kvistad Uddu

Skriver bok om utvandringen

Per Kvistad Uddu skriver bok om den norske utvandringen til Amerika.

SKRIVER BOK: Per Kvistad Uddu skriver bok om utvandringen til Amerika. Planen er at den skal komme ut om to år – til jul i 2019.Foto: Stig Leinan

UTVANDRET: Rasmus Lønvik var én av mange inderøyninger som utvandret til Amerika.Foto: Privat

Til USA: Per Aas og kona Laura Austad og barna Harald og Margareth emigrerte fra Norge.Foto: Privat

SENTRAL: L.W. Pedersen fra Inderøy var en sentral person i utvandrermiljøet der han blant annet startet barnehjem. Han sørget også for å sende penger til orgel og gamlehjem i Inderøy.Foto: Privat

Nyheter

Boka blir i tre deler der utvandringen fra Inderøy vil få en sentral plass.

Flest unge menn

– Del én blir generell og tar for seg den norske utvandringen til Amerika. Til sammen utvandret flere enn 900 000 nordmenn i perioden 1825 til 1930. Del to tar for seg utvandringen fra Inderøy. Fra nåværende Inderøy kommune var det godt og vel 2 200 personer som emigrerte til Amerika. I siste del av boka tar jeg for meg utvandringen fra heimgården min, Kvistad, forklarer forfatteren.

Han forteller at det i all hovedsak var unge menn i alderen 18–25 år som utvandret.

– I tillegg unge barnefamilier der mor og far var i alderen 25–35 år. Størsteparten dro til Midtvesten. Etter år 1900 var det mange som emigrerte til Canada, nikker han.

Ingen historiker

Kvistad Uddu kommer fra gården Kvistad på Sakshaug. I dag bor han i Trondheim. For mange er han kjent som tidligere direktør for Olavsfestdagene i Trondheim, og som leder og drivkraft bak InderøyFest.

Han forteller at han hadde tenkt lenge på at han skulle gjøre noe når han ble 67 år og alderspensjonist.

– Først tenkte jeg å skrive slektshistorie, men så endte jeg altså opp med dette prosjektet. Tanken er at boka skal ut om to år – til jul i 2019, annonserer han.

Forfatteren innrømmer at han ikke er historiker selv om han har gitt ut bok om pilegrimshistorie. Dessuten har han skrevet bok om Inderøy-fotballen.

Arbeidskrevende

Forfatteren innrømmer at det er en møysommelig og arbeidskrevende oppgave å få på plass nødvendige opplysninger om utvandrerhistorien fra Inderøy. Han viser til at det er skrevet lite, og at det finnes få pålitelige kilder, om emnet.

– Jeg har selvsagt lest mye om emnet utover det som finnes i kirkebøker og i emigrantprotokollen fra 1867–1930. Sistnevnte er slettes ikke til å stole fullt og helt på. I den er det ikke uvanlig at både personnavn og gårdsnavn er feilskrevet. Dessuten er det et faktum at mange som utvandret endret navn når de kom til Amerika. Ett eksempel er Jørgen Bruås. Han utvandret i 1903 og tok navnet Georg Bruce. Det er innlysende at dette gjør arbeidet mer komplisert. men også enda mer spennende, smiler han.

Stor fattigdom

Kvistad Uddu forteller at arbeidet med bokprosjektet har gitt ham ny innsikt og kunnskap om hvordan det var å bo i Inderøy den tida folk utvandret.

– Den første som utvandret fra Inderøy var Andreas L. Følstadplass. Det var i 1857. Fattigdommen var stor på landsbygda. Det samme var barneflokkene. Folk kunne rett og slett ikke brødfø seg. Da ble Amerika et alternativ. Vi snakker om Pull og Push. Amerika tiltrakk (pulled) seg nordmenn fordi den som kom dit fikk gratis jord, fikk likeverdige muligheter og fikk muligheter til jobb. Amerika var mulighetenes verdensdel. Det som skjøv dem (pushed) til utvandring var arbeidsledighet og fattigdom. Langt de fleste som dro hadde tilknytning til landbruket. Her var framtidsutsiktene elendige, konstaterer han.

Vil ha mer stoff

Selv om Kvistad Uddu sitter på et stort materiale om utvandringen fra Inderøy, så er han interessert i flere brev, bilder og historier som er knyttet til temaet.

– Det er bare å ta kontakt med meg. Ellers vil jeg nevne at tidligere oversikter over utvandrere har tatt utgangspunkt i fornavn. I min bok er det gården som de kom fra som plasserer dem, avslutter Per Kvistad Uddu.