Nils brøyter veg

Vintervedlikehold av hovedveiene blir ivaretatt av entreprenører, men når det gjelder gårdsveier og private veier må man finne andre løsninger.

KLAR TIL INNSATS: Snørydding er ikke noe man kan planlegge. Når snøen kommer, må jobben gjøres, og Nils Solberg er en av dem som er klar til å rykke ut på kort varsel.Foto: Reidar Sundal

Nyheter

For dem som har kun noen meter til offentlig vei, er snøskuffa et alternativ for de sprekeste, og den lille snøfreseren løsningen for de mer makelig anlagte. Når det begynner å dreie seg om lengre strekninger, må man ty til kraftigere hjelpemidler. På gårdsbruk er det gjerne bonden selv som tar seg av brøyting og strøing, og da tar han ofte med private småveier i nærheten også, etter nærmere avtale.

Nabohjelp

En av de gode hjelperne er Nils Solberg på gården Heggås. Han brøyter til flere eiendommer rundt Hastadsaga og Ferstadgrenda.

– Jeg må jo brøyte til meg selv når melkebilen kommer, så når jeg først har skjæret eller fresen påmontert, er det fort gjort å ta en runde, sier Nils. Etter mange år med brøyting på de samme strekningene, har han opparbeidet seg mye kunnskap om behov for snørydding, og om hva som skjuler seg under snøen. Utfordringen er endringer fra forrige vinter.

– Flytting av blomsterpotter og blomsterbed utføres uten tillegg i prisen. Men stort sett går det bra, humrer snørydderen.

Fin mellomjul

Det som har festet seg i hukommelsen når det gjelder romjul, føre og vær de senere årene, er nabobesøk med regntøy og isbrodder på såpeglatte veier, med livet som innsats. Mellomjula 2017 i Inderøy viste seg å bli den typen hvit jul som man forestiller seg var vanlig «i gamle dager». Nyttårsaften var perfekt, med klarvær og vindstille. De første dagene i det nye året fortsatte i samme stil. Så kom ekstremværet Cora.

Utfordrende

– Det var ikke helt enkelt å holde alle veiene åpne den søndagen, men det gikk ganske bra. Det er vindretningen som avgjør hvor det bygger seg opp snøfonner, og nå dreide vinden hele tiden. Mandag ble det mildvær, og da måtte det brøytes før snøen ble for tung og våt. Etterpå ble det heldigvis noen kuldegrader, så veiene ble stødige igjen, smiler Nils Solberg.

– Når det gjelder strøing, så må kundene mine søke assistanse hos andre. Jeg vurderte en stund å anskaffe sandstrømaskin, men det er en stor investering for noen få turer hver vinter, så jeg droppet det, sier Nils.

Han synes kundene hans er tålmodige; det er lite kjeft å få. Skulle bare mangle!