Onsdag kom brosjyren «Identitet og kjønnsmangfold» til Inderøy. Den er et resultat av et prosjekt i gruppen Minoriteter i Norge ved Akset.

– Akset-samarbeidet er inndelt i mange arbeidsområder, der ansatte skal jobbe gjennomgripende på tvers av alle virksomhetene; biblioteket, kulturhuset, kulturskole, barneskolen, ungdomsskolen og den videregående skolen, forteller Solveig Welde, lærer ved Inderøy videregående skole.

Utvider språket

Tidligere har gruppen jobbet med samers rettigheter og innvandring i barneskolen, denne gangen er det kjønnsidentitet det handler om, og ikke minst språkforståelse.

– De er en rekke begreper som har blitt mer synlige i det norske språket, og det kan være vanskelig å navigere. Det gjelder også for lærerne. Når skal man bruke hen og cis, trans og cross. Vi har laget en brosjyre som blant annet gir en ordbokforklaring på en rekke av begrepene, sier Kenneth Carlson, lærer ved Inderøy videregående skole.

Kjønnsidentitet er den personlige oppfatningen av hvilket eller hvilke kjønn man er. Det vil si følelsen man har av å for eksempel være mann, kvinne, både mann og kvinne, ingen av disse eller noe annet. For de fleste menneskene samsvarer kjønnsidentiteten med det kjønnet de fikk ved fødselen, men det gjelder ikke alle.

–Dette er i stor grad voksenopplæring for lærere. Når de ikke ser hvordan en kan hjelpe og inkludere så trengs det kursing og verktøy. Kompetansen må på plass. I dag er det alt for mange som fremdeles tenker hetero-normativt. Det gjelder også undervisningslitteraturen. Da er det viktig at lærerne i alle fag finner rom for å inkludere alle kjønnsidentiteter, understreker Siv Furunes, lærer ved Inderøy videregående skole.

Mange skeive elever

– Det er kult at de voksne engasjerer seg i dette, og at vi kan samarbeide på tvers av generasjoner. Kampen trengs ikke bare for ungdommen men for alle «walks of life», sier Matts Ballo Haraldsen.

Han er MOT-elev ved Inderøy videregående skole, og forteller at inkludering bidrar til å skape trygghet.

– Inderøy videregående har mange skeive elever, og for min egen del syns jeg det gir en trygghet når jeg for eksempel ser noen som går med regnbuearmbånd. Det skaper aksept, og det er godt å få støtte i den du er, sier Ballo Haraldsen.

Vinterpride

På kvelden torsdag 9. desember skal det arrangeres vinterpride i Inderøy.

– Vi oppfordrer alle skolene i Inderøy til å delta med fakler, og gjøre Pride synlig på skolen, sier trioen Carlson, Furunes og John Halvor Berg.

Paraden vil gå fra Akset klokken 18.00 og startes med paroler, blant annet av Ballo Haraldsen.

– Paraden vil avsluttes ette eller annet sted i Straumen sentrum, alt avhengig av hvor det graves når paraden går. Men Kjerringa vil være åpen, så det er mulig vi avslutter med en parole der, sier Furunes.

Dette blir tredje gang det arrangeres prideparade i Inderøy.

– 1. gang var det rundt 100 personer som deltok, for to år siden var det et par hundre som gikk i tog. I år håper vi å toppe det. Paraden er viktig. I kirken merket vi at det ble økt pågang på samtaler i tiden etter pride. Det viser at det er mange som har behov for å prate om temaet, sier Berg.

Her er noen ord og uttrykk å pugge:

Aromantisk: Å være aromantisk betyr at man ikke, eller i liten grad, blir forelsket i andre. Som aromantisk kan man gjerne sette pris på nære relasjoner og vennskap, men opplever sjeldent relasjoner som innebærer romantikk og forelskelse.

Aseksuell: Å være aseksuell innebærer at man ikke, eller i liten grad, kjenner seksuell tiltrekning. Man kan være aseksuell på mange ulike måter. Noen ønsker ikke å ha sex i det hele tatt. Andre ønsker for eksempel kun å ha sex med seg selv, men ikke med andre. Noen synes det er fint å ha sex med andre uten å selv kjenne seksuell tenning. Mange aseksuelle blir forelsket og ønsker seg partner. Andre blir sjelden eller aldri forelsket.

Binær: Betyr todelt. Å tenke binært om kjønn betyr å tenke at det bare finnes to kjønn. En ikke-binær forståelse av kjønn betyr å se kjønn som et spekter hvor det finnes mange ulike kjønnsidentiteter.

Cisperson: En person som identifiserer seg med det kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. For eksempel en person som har penis, ble tildelt kjønnet gutt ved fødsel, og som ser på seg selv som gutt. Cis er latin for «på samme side». Det er en sterk forventning i samfunnet om at man skal være cis-person.

Hen: Vi bruker «hun» når vi snakker om jenter/kvinner, og «han» når vi snakker om gutter/menn. Hen er et kjønnsnøytralt pronomen som brukes om personer som ikke kan settes i bås som enten kvinne eller mann. Det kan også brukes om personer når man ikke vet hvilket pronomen de bruker, eller når kjønn ikke spiller noe rolle. Da kan man skrive hen i stedet for å skrive hun/han.

Heteronorm: Normer er uskrevne regler vi møter på i samfunnet. Ofte kan vi møte en slags uskreven regel som antar at «alle er heterofile». Det blir ofte forventet at gutter skal være interessert i jenter og jenter skal være interessert i gutter. Denne forventningen kaller vi heteronormen. Når vi møter en forventing om å være heterofil, kan det oppleves vanskelig å være noe annet, for eksempel homofil, panfil, aseksuell eller andre seksuelle orienteringer.

Homofobi: En redsel for å bli assosiert med homoseksualitet og skeivhet. I dagligtalen brukes ordet ofte om homonegative holdninger. Homofobi overlapper av og til med transfobi. Andre underbetegnelser kan være bifobi og lignende som da er mer spesifikt.

Ikke-binær: En person som ikke opplever å passe inn i kategoriene «mann» eller «kvinne». Noen identifiserer seg som noe midt imellom kvinne og mann, andre identifiserer seg bare som mennesker. Dette har ikke sammenheng med hvordan kroppen ser ut, men handler om kjønnsidentiteten. I samfunnet deles ofte kjønn inn i to kategorier, jente og gutt. Binær betyr todelt. Denne inndelingen passer ikke for oss alle.

Intersex/ interkjønn: Intersex,eller interkjønn, vil si å ha en kropp som både har såkalt mannlige og kvinnelige kroppstrekk. Intersexkropper er veldig forskjellige fra hverandre, men har til felles at de ikke enkelt lar seg plassere i kategoriene «mannskropp» eller «kvinnekropp». Det kan for eksempel være at man er født med vagina og har et høyere nivå av testosteron enn hva som er typisk, eller at man har typisk mannlige kromosomer og vulva. Noen personer som er intersex blir også født med et kjønnsorgan som man ikke vet om er en stor klitoris eller en liten penis.

Juridisk kjønn: Hvilket kjønn man er registrert som i folkeregisteret og i passet sitt. Det juridiske kjønnet vårt avgjøres ved fødsel ut ifra kroppen man har. I Norge har vi to juridiske kjønn, mann og kvinne. I enkelte andre land har man tre juridiske kjønn. Alle over 16 år kan selv endre sitt juridiske kjønn. Barn og unge mellom seks og 16 år må ha samtykke fra en foresatt for å kunne endre det juridiske kjønnet sitt.

Normer: Uskrevne regler, tanker og idéer som vi tar for gitt i samfunnet. Normer skaper forventinger til hvordan vi skal oppføre oss og til hvordan vi skal være. Normbrudd medfører sanksjoner, alt fra stygge blikk og spørsmål til hatkriminalitet og sosial utfrysning.

Panfil: En person som kan forelske seg i alle kjønn, eller forelsker seg uavhengig av kjønn og kropp. Begrepet overlapper delvis med bifil. «Pan» kommer av det greske ordet for «alle». Noen ønsker å bruke dette begrepet for å understreke at det finnes flere enn to kjønn. Som pan kan man være tiltrukket av f.eks. menn, kvinner og folk som identifiserer seg som andre kjønn.

Seksuell orientering: Seksuell orientering, eller seksuell legning, handler om hvilke ord man bruker når man skal beskrive sin egen seksualitet. Man kan omtale seg selv som homofil, bifil, panfil, lesbisk, aseksuell, heterofil, skeiv eller andre begreper man føler at passer. Man kan også velge å ikke plassere sin seksualitet i en kategori. Hvordan man identifiserer seg er opp til en selv, og ingenandre. Både cis- og transpersoner kan benytte seg av ord og merkelapper slik man selv føler det blir riktig.

Tokjønns-normen: Tokjønnsnormen er ideen i samfunnet om det kun finnes to kjønn, mann eller kvinne. Tokjønnsnormen er basert på tanken om at kjønn er det samme som kropp. Normen fører til at alle andre kjønnsidentiteter og kropper blir snakket lite om og/eller sett på som noe annerledes.

Transseksuell. En medisinsk diagnose som gis til enkelte personer som søker kjønnsbekreftende behandling, og som f. eks. opplever seg selv som «født i feil kropp». Enkelte har også det å være transseksuell som en del av sin identitet.