Det var med sjokk jeg leste artikkelen, «Derfor vil ikke Mattilsynet kreve ID-merking av katter» i Oppland Arbeiderblad 23. april, med et intervju av Torunn Knævelsrud, seksjonsleder for dyrevelferd i Mattilsynet. En artikkel full av selvmotsigelser og mangler på en grunnleggende empati med dyr. Den bekrefter at Mattilsynet verken har vilje eller evne til å få slutt på lidelsene som hjemløse katter utsettes for. Dette var et gufs fra fortiden.

«Obligatorisk ID-merking ville ikke løst problemet for katter som allerede er hjemløse, det vil heller ikke hindre at katter formerer seg», uttaler Knævelsrud i artikkelen. Mattilsynet mener med andre ord at siden vi har tusenvis av eierløse katter i dag, skal man ikke prøve å forhindre eierløse katter i fremtiden. Alle hjemløse og forlatte katter kommer fra eide katter.

Dette er en kjent og ferdig utredet problemstilling. Det er derfor man må innføre obligatorisk ID-merking! ID-merking vil begrense formering, fordi eieransvaret avklares og alle kattunger må ID-merkes. Kostnadsmessig er det rimeligere å kastrere katten.

«Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt». Etaten mener at det ikke er lønnsomt å innføre et lovverk som ikke vil koste en eneste krone for etaten selv. Det er antatt av 80 prosent av alle hunder i Norge er ID-merket. Hvor mye har dette kostet Mattilsynet? Hvor store ulemper medfører dette for Mattilsynet?

Dyrebeskyttelsen Norge sine 27 lokalavdelinger brukte i 2020 hele 19 millioner kroner på veterinærkostnader. Hele 7086 dyr fikk hjelp av lokalavdelingene i 2020, og 4088 fikk nye hjem. Det er altså her, at Mattilsynet, etaten som skal ta vare på dyr i Norge, mener at det er ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å hjelpe de.

Ifølge Mattilsynet er «nytten ikke større enn ulempene», ved å innføre obligatorisk ID- merking. For hvem da? Hvilke ulemper? ID-merking vil forenkle tilsyn, og eierskapet kan avklares på en mye mer effektiv måte. Ved et tilsyn hvor man sender et vedtak i etterkant, kan det umulig være så mye arbeid å føye til at katten må ID-merkes.

«Mattilsynet vil oppmuntre til frivillig ID-merking». Ifølge dyrebar.no er det per i dag, 3. mai, 5908 dyr som er savnet av sine eiere. 2926 dyr er funnet og savner eier. De fleste er katter. Dette er et resultat av «frivillig ID-merking».

«Det er litt rart å skulle pålegge folk å gjøre det som er fornuftig for at de ikke skal miste katten sin». Det er det, men ID-merkingen vil fange opp de eierløse og føre til færre eierløse på sikt. Man får også avklart eierforhold mye raskere.

Knævelsrud uttaler videre at, «Mattilsynet prioriterer ingen dyrearter over andre, men ut fra dyrenes lidelser og antallet dyr som lider». Dette medfører ikke riktighet! Vi har kjennskap til mange kjente kattekolonier og kattesamlere, uten at Mattilsynet tar noen form for grep. Mattilsynets kronargument er Landbruks- og matdepartementet (LMD) sitt skriv til Lier Kommune, datert 01.07.2016 angående ansvarsfordeling ved samlinger med katter. Her er et utdrag:

«Det settes ikke av offentlige midler for å avhjelpe utfordringene med større kolonier med hjemløse katter ut over det som følger av dyrevelferdsloven § 4 om hjelpeplikt og forskrift om godtgjørelse for nødhjelp til dyr hjemlet i dyrehelsepersonelloven § 14. Det foreligger per i dag heller ingen konkrete planer om å sette av øremerkede midler til arbeid med forvillede og eierløse katter. Det er ingen refusjonsordning for utgifter forbundet med avliving av friske, forvillede katter, og dette er ikke en oppgave Mattilsynet er satt til å løse. Tiltakene må derfor bekostes av den eller de som tar initiativ til å iverksette dem.»

Dette er altså veiledningen fra LMD til Mattilsynet om hvordan man skal behandle katter i dette landet. Og Mattilsynet lever altså i den villfarelsen at de tror de ikke prioriterer noen dyrearter over andre.

Knævelsrud påpeker at «katten har lav status i Norge og at dette er trist». Hvorfor ser dere ikke at det er deres egne holdninger som videreføres? Holdningene og manglende tiltak videreføres til kommunene.

Jeg tør våge den påstand at katten Braveheart er samfunnsøkonomisk lønnsom. Det er kjøpt inn medisiner, mat, utstyr og sand. Med obligatorisk ID-merking ville det blitt avklart på et tidlig tidspunkt at han var eierløs. I stedet har han gått ute i 2-3 år og fått mat sporadisk.

Hvilke kostnader ville Mattilsynet hatt med Braveheart om han var ID-merket?

Jeg forstår ikke at det kan være lovlig av LMD å unnta noen dyrearter fra dyrevelferdsloven. Mattilsynet bør på nytt vurdere obligatorisk ID-merking. Så kan Mattilsynet fortsette å synes det er trist at katter har lav status i Norge. Etter hvert vil de kanskje se at de selv står i bresjen for å opprettholde denne statusen.

Tone I. Lundsaunet, tidl. styreleder, Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag (DNNT).