Gå til sidens hovedinnhold

Bygdeboka – ekstra bind om kulturlivet?

Meninger

I Inderøyningen 8. januar hadde jeg et innlegg der jeg etterlyste mer om kulturlivet – spesielt musikklivet og teaterlivet i bygdeboka Bygd i bevegelse. I Inderøyningen 15. januar kommer Morten Olsen Haugen – leder av bygdebokkomiteen – med et svarinnlegg. Han skriver bl.a. at det er fint med slike kritiske bemerkninger som jeg har kommet med. Jo, men det retter vel ikke opp at det er store mangler angående kulturlivet generelt og teaterlivet i særdeleshet i de nye bygdebøkene. Jeg synes selv om det ikke kan rettes opp, så burde bygdeboknemnda ha kommet med en beklagelse og lovt å gjøre noe med det seinere. Haugen avrunder innlegget sitt med å si at musikklivet er godt i varetatt i «den gode» boka om musikklivet jeg ga ut i 1999. I første innlegget mitt sa jeg nettopp at de nye bygdebøkene naturligvis hadde henta stoff fra tidligere skrifter/bøker - så som Boka om musikklivet og Eynni Idri – og at det var naturlig – så jeg skjønner ikke helt kommentaren hans. Det jeg tenkte, var at tidligere skrifter ikke hindrer at ting blir nevnt i «samla»bøkene Bygd i bevegelse.

Før jeg ga ut Boka om musikklivet, kontakta jeg både historielaget og bygdeboknemnda for å høre om de hadde noe i mot at jeg ga ut ei bok om musikklivet. Jeg meinte det var viktig å få samla stoff før eldre personer som visste noe, gikk bort. Tilbakemeldinga var at jeg bare måtte sette igang – og at bygdeboknemnda sikkert ville hente stoff fra Boka om musikklivet. Sa da gjorde jeg det. Jeg hadde da bare ca 3 måneder på meg hvis boka skulle komme ut ført 2000 årsskiftet. Hurtigmetoden var at veldig mange som kunne/visste noe (etter oversikt fra meg), skulle skrive direkte til boka. Det førte til ei svært interessant og innholdsrik bok på nesten 300 sider. Det vart solgt ca 750 eksemplar – noe som sikkert er langt mindre enn det Bygdeboka blir (også derfor viktig at mye fra musikklivet er med der). Vi fikk noe økonomisk støtte fra fleire kanter, men det dreide seg om småsummer (naturligvis) i forhold til de millionene som Liv Skogset Værdal forteller om. Boka om musikklivet hadde et overskudd på 10 000 kr som vart overført til Musikkrådet. Seinere vart disse pengene lagt inn i amfiarbeidet i Muustrøparken – der musikklivet fikk en ny arena. Det kunne vært henta mye meir stoff fra boka og brukt i Bygd i bevegelse.

I Inderøyningen 15. og 22. januar kommer henholdsvis Åshild Vang og Liv Skogset Værdal med opplysninger om arbeidet med Bygdebøkene. Værdal sier at veldig mange har vært engasjert for å skaffe stoff – omtale om disse kunne fylt «en hel bok», sier hun. Til det er å si at hvis noen fra musikklivet og teaterlivet i det heletatt har vært med – så har de gjort en elendig jobb. Det blir for intetsigende å bare nevne at det var 9 korps og 7 kor. Vi må vite hvilke korps og kor det er og hva de holdt på med. F.eks. det spesielle at fleire kor laga egne kabareter og syngespill i heile serier. Det må stå noe om Straumspællmusikalene i Muustrøparken (historiske). Det må stå noe om Norsk musikkfestival, InderøyFest, Nasjonalt senter for Jazz – Blåveisveien, SoddJazzfestivalen og Ungdommens kulturmønstring.. Det må stå noe om det enorme konsertlivet f. eks i Sakshaugkirka. Og det må framfor alt stå noe om det fantastiske teaterlivet (revyer, teaterstykker, musikaler etc). Teaterlivet er fullstendig glemt. Det står heller ikke mye om kunstaktiviteten. Vi hadde i mange år Midt-Nordisk Kunstfestival. Svært aktiv kunstforening. Kultursmia er heller ikke nevnt.

Maja Skille har et sterkt innlegg i Trønder-Avisa 22. januar om «kunstens viktighet» - det burde bygdeboknemnda lese. Ja, kulturlivet er en viktig samfunnsfaktor (det ser vi ekstra godt nå i disse koronatider) - det er smurningen i samfunnsmaskineriet – viktig og vesentlig for trivsel. Da går det ikke an å utelate så mye (som her er gjort) av kulturlivet når en gir ut bøker om bygdelivet. Og her snakker vi altså om en kommune med et så fantastisk kulturliv at den blir kåra til landets kulturkommune i 1996. Hvorfor skrives det da ikke grundig om heile dette kulturlivet? Nevnt er heller ikke at Inderøya i 1980 (gjengitt i Janitsjar’n nr 6) blir utropt til landets musikkommune. Nevnt kunne også vært at det i siste del av 1900-tallet var ikke mindre enn 40 band og danseorkestre med spesielt mange unge aktører (fantastisk) – dansefestlivet blomstra som bare det - en viktig del av samfunnslivet. Folk trivdes. Så nå synes jeg bygdeboknemnda bør vurdere å gi ut et ekstrabind – et om kulturlivet spesielt. Egentlig kunne det ha vært god plass i Bind II som er 60 sider mindre enn Bind I. Kanskje burde Bind II uansett ha vært langt fyldigere enn Bind I når en tenker på den etter hvert enorme og mangfoldige samfunnsutviklinga.

Per Vatn

Kommentarer til denne saken