Det har vært mye snakk om Tid for handling, sykepleiere og helsefagarbeidere i det siste. Så hvis jeg sier at vi barne- og ungdomsarbeidere er læreren sin helsefagarbeider. Så kanskje dere skjønner meg.

Det snakkes mye om tidlig satsing ut i kommunene, og jeg liker intensjonene i Oppvekstreformen og har tro på de, der ambisjonene er å vri ressursbruken fra spesialiserte tiltak, til basistjenestene og bred forebygging. Jeg ser, at det trengs flere hender inn i klasserommet i tillegg til kontaktlæreren.

Og det trenger ikke nødvendigvis å være en høyskoleutdannet lærer eller miljøterapeut, eller en barnehagelærer. Under lærerstreiken var mesteparten av det jeg hørte folk snakke om, var at lærerne streiket for høyere lønn. Men det som jeg hørte, som jobbet i skolen og inn i klasserommet den gangen, og det jeg fortsatt hører nå i dag, det er at vi trenger flere hender inn i klasserommet..

Det kom ikke tydelig nok frem i media under lærerstreiken.

Med egen erfaring som barne- og ungdomsarbeider så kommer vi så godt med til å avlaste læreren så hen får gjennomført undervisningen sin. Det begynner å bli stadig flere elever med forskjellige utfordringer, både psykisk og fysisk. Og det er så viktig at alle barn blir sett og hørt, og at de får læringsglede og blir motivert til å gjennomføre en hel skoledag. Det er ikke alle som passer til å sitte på en stol hele dagen, og da er det kjekt å kunne ta et avbrekk i timen for å være med ut en tur på sløyden, eller løpe en tur i skolen eller i gymsalen. Det blir vanskelig å gjennomføre det, om det er bare læreren der.

Vi kan være med å hjelpe til på å ta ut enkelt elever som kanskje trenger en prat, eller ei gruppe som kanskje lærer best ved å gjøre ting i praksis. Kanskje er det noe vaktmesteren trenger hjelp til og?

Det er også mye helserelatert vi hjelper til med.

Vi styrer insulinpumpa til ungene våre med diabetes. Vi regner ut karbohydrater og plotter inn så insulinpumpa gir riktig antall enheter med insulin. Og er insulinpumpa ødelagt, ja da må vi sette insulinsprøyte. Det her er selvfølgelig noe ungene skal gjøre selv når de er klar for det, men en 6-7 åring trenger ikke være stødig nok til å regne sammen 5+7+11 karbohydrater enda. Ja, og hva om hen ikke spiser opp all maten vi har satt insulin for? Jo, da må vi til med litt bremsing og kanskje forlenging av insulin som oppgis i prosent over en halvtime, time, eller kanskje en og en halv for eksempel. Ja, dette er noe man må følge med på hele tiden. Og det tar tid å gjøre alt det her.

Jeg har også vært med på å gi ut medisin til de ungene med AD/HD for eksempel, en om morgenen og en mot slutten av skoledagen. Jeg har ikke tatt noe sykepleierutdanning eller høyskoleutdanning, men det her er ting jeg kan bistå læreren med.

Så når kommunene skal levere på Oppvekstreform og solid forebygging i klasserommet, ikke glem oss Barne- og ungdomsarbeidere. Gi kommunene økonomi til å håndtere pukkelkostnadene knyttet til reformen, så skal vi bidra til en god barndom som vi har med oss hele livet ut.

Nina Oppebøen, listekandidat Inderøy Senterparti