Gå til sidens hovedinnhold

Det må ryddes i regelverket som skal beskytte barna på nett!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hver dag utsettes barn og unge for mange typer ulovlig markedsføring, blant annet for kosmetiske inngrep, alkohol og snus. At det skjer på nett, gjør det vanskeligere å stanse. I tillegg gjør en jungel av lover det vanskeligere enn det egentlig bør være. Derfor bør det ryddes.

I slutten av september omtalte NRK en undersøkelse av innholdet som et utvalg influensere har lagt ut i sosiale medier i løpet av en måned. Undersøkelsen, som er gjennomført av analysebyrået Retriever for Kreftforeningen, viser at halvparten av de utvalgte influenserne har vist bilder av tobakk og snus. Kreftforeningen mener dette kan bidra til markedsføring, og ønsker å få avklart om dette er i strid med tobakkslovgivningen. Tidligere har vi sett tilsvarende undersøkelser om influensere og alkohol. I Medietilsynets egne undersøkelser, bekreftes bildet av at markedsføring vi ikke ønsker, når de yngste. Omkring halvparten av 13–18-åringene har fått reklame i sosiale medier for produkter som skal sørge for vekttap eller gi større muskler, og tre av ti har minst én gang sett innhold eller diskusjoner om salg av alkohol på nett det siste året.

Barn er gitt særlig vern mot denne type markedsføring fordi de kan være mer sårbare, men også fordi produktene i seg selv er særlig skadelig for unge. Det følger av markedsføringsloven at det i reklame er forbudt å direkte oppfordre mindreårige til å kjøpe produkter, eller til å mase på foreldrene om å kjøpe produktene. Barn under 18 år er i den samme loven gitt et særlig vern mot uetisk markedsføring som spiller på sosial usikkerhet eller dårlig selvtillit.

Men overtrampene skjer til stadighet, kanskje oftere enn vi oppdager, fordi vi voksne ikke følger godt nok med på innholdet barna våre konsumerer på plattformer som TikTok og YouTube. Medietilsynet forstår at organisasjoner som jobber med blant annet vern av barn og unge, blir frustrert over at det er vanskelig å vite hvor man skal få hjelp til å få stanset ulovlig reklame. Også Barneombudet og Forbrukerrådet mener dagens regelverk er for svakt, og ba nylig den nye regjeringen om å styrke det digitale forbrukervernet for barn og unge. Det er også forståelig dersom influensere som ønsker å følge loven, blir usikre på hvilke regler som faktisk gjelder, hvor de finnes og hvem som håndhever dem.

For reguleringen på dette området er dessverre ikke samlet på samme sted, men framkommer i flere ulike lover og forskrifter. I tillegg til de generelle reglene om markedsføring i markedsføringsloven, der Forbrukertilsynet har ansvar for å følge opp brudd, gjelder noen særlige regler for markedsføring av enkelte produkter og tjenester. Og ulike tilsynsmyndigheter har ansvar for å føre kontroll med de forskjellige regelverkene. På toppen av det hele har tilsynsmyndighetene ulike virkemidler og sanksjoner for å sikre etterlevelse av lovverket. Noen kan skrive brev med pålegg om å fjerne reklame, andre kan ilegge økonomiske sanksjoner som svir skikkelig.

Vi forventer at influensere gjør en innsats for å sette seg inn i reglene for markedsføring, og vi mener at de som markedsfører produkter til kropp og utseende mot barn og unge, må ta et særlig ansvar. Det er likevel ingen tvil om det bør ryddes opp. Vi kan ikke legge opp til at en ung influenser som virkelig ønsker å følge alle reguleringer og lover, må ha et innføringskurs i juss for å unngå å tråkke feil. Samtidig må vi sikre at lover som skal beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning, blir overholdt.

La oss si at du er en influenser som promoterer ulike kropps- og skjønnhetsforbedringsmuligheter. Da skal du ha tunga rett i munnen og solid kunnskap om produktene du markedsfører. Reklame for kosmetiske inngrep, som bryst- og rumpeimplantater, intimkirurgi, neseoperasjoner og lignende, er for eksempel regulert i forskrift om kosmetiske inngrep. Her er det Helsetilsynet som fører tilsyn. Er det derimot Botox eller Restylane det reklameres for, er det Legemiddelverket som har tilsynsansvar.

Dette er nemlig enten legemiddel eller medisinsk utstyr, noe som faktisk sorterer under to ulike lovverk. Er det derimot reklame for skjønnhetspleie som tannbleking, produkter mot uren hud eller næringsmidler som betakaroten eller proteinpulver det skal reklameres for, er det Mattilsynet som skal følge med. Og skulle influenseren vise fram alkohol eller tobakk i markedsføringen, er det det Helsedirektoratet som skal på banen med alkoholloven og tobakksloven i ermet.

Problemet med at markedsføring rettes mot barn og unge, som kan være særlig sårbare for denne typen markedsføring, løses ikke alene av å rydde i regelverket. Men de som markedsfører slike produkter, får i alle fall en unnskyldning mindre for å bryte lover og forskrifter.

Siden en del av markedsføringen som treffer barn og unge kommer fra utenlandske plattformer og avsendere, som forholder seg til andre regelverk enn det norske, er det uansett viktig at vi ruster barn og unge til å være kritiske mediebrukere og forbrukere. Det er en oppgave Medietilsynet jobber mye med. Men vi ønsker også at politikerne sørger for å rydde i jungelen av lover og regler, slik at det blir enklere både for markedsførere og forbrukere å forstå, og lettere for de ansvarlige tilsynene å gjøre sin jobb. Det tror vi tjener oss alle, ikke minst barn og unge, slik at det vernet vi som samfunn ønsker å gi dem, blir reelt og kraftfullt.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

Kommentarer til denne saken