I de siste årene har antall konsultasjoner med bakgrunn i psykisk helse økt dramatisk, og det er økning i flere aldersgrupper. At hverdagen har blitt tøffere og utfordringene større kan være noe av forklaringen, men også at terskelen for å be om hjelp har gått ned. Det siste er bra. Men når folk tar kontakt haster det å få løst problemet før det blir mer alvorlig.

Høyre-regjeringen løftet temaet og startet en viktig jobb med å ta dette på alvor. For mange er det å erkjenne psykiske plager vanskelig, de oppsøker ikke hjelp, og mange som ber om hjelp, får det ikke. Noen som får hjelp, får det ofte for sent. For mange blir kasteballer i systemet som ikke er rigget for å gi tilstrekkelig hjelp for alle.

Når Høyre nå går ut med en plan for psykisk helse er det en tydelig beskjed om at kapasiteten må opp, ventetidene må ned og flere må få hjelp som faktisk hjelper. Det å få hjelp må innebære at pasienten får hjelp til å mestre psykiske helseplager og at helsehjelpen blir bedre tilpasset den enkelte pasient, med bedre oppfølging, større valgfrihet, mer informasjon og raskere behandling.

Hjelp som hjelper vil for de fleste være en lavterskeltjeneste uten henvisning, der en møter kvalifisert personell eller et digitalt hjelpetilbud. Andre har behov for mer spesialisert helsehjelp – og da er det viktig at disse få god, rask og tilpasset hjelp som svarer på den enkeltes behov.

Psykisk helse var et Høyres viktigste satsingsområder de satt i regjering. God psykisk helse er utrolig viktig for livskvalitet, og for å mestre hverdagen, skolen og jobben.

Med denne planen fortsetter Høyre å prioritere psykisk helse. I dette arbeidet har det vært viktig å se på hele bildet, slik pasientene opplever det. Hvis ikke pasienten opplever at hjelpen hjelper, må vi tenke nytt. Det er i kommunene tjenestene må leveres, i samarbeid med andre. Og for at dette ikke skal bli en salderingspost må det på plass bevilgninger for å løfte kvaliteten. Gjør vi ikke en god nok jobb vil kostnadene bli høyere.

Dette er noen av forslagene fra Høyre:

  • Starte forsøk med utvikling og opprettelse av Rask psykisk helsehjelp-ung, etter modell fra Rask psykisk helsehjelp (RPH), med styrket kunnskap om sosiale medier, mobbing og familie.
  • Gi flere tilgang til forebyggende hjelp mot spiseforstyrrelser, for eksempel gjennom å styrke ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser)
  • Gjøre digitale selvhjelpstjenester mer tilgjengelig
  • Sørge for at alle kommuner har et synlig og tilgjengelig lavterskeltilbud for barn og unge.
  • Stille krav til at alle kommuner har lett tilgjengelig informasjon på sine nettsider om hvor en kan søke hjelp for psykiske plager og lidelser.
  • Rulle ut primærhelseteam nasjonalt som modell for tverrfaglig fastlegepraksis, hvor psykolog er en del av teamet.
  • Sikre bedre samhandling mellom fastlege, psykolog, fysioterapeut, ernæringsfysiolog og annet helsepersonell for helhetlig oppfølging av personer med psykiske lidelser i kommunene.
  • Etablere egne OCD-team, etter modell fra 4-dagersklinikken i Bergen, knyttet til alle regioner og helseforetak.
  • Eldre skal tilbys utredning og behandling for psykisk sykdom på lik linje med yngre voksne.
  • Vurdere innføring av screening av psykisk helse som en del av svangerskapskontroll.
  • Sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.

Kilde: Høyre

Siv Berg Aune og Geir Jostein Ørsjødal, Inderøy Høyre