Vår mor ble overflyttet til MOAS i forbindelse med rivning av Inderøyheimen på Straumen. Som pårørende er det avgjørende å ha god kommunikasjon og få raske tilbakemeldinger fra omsorgssenteret, særlig om man bor langt unna eller i andre deler av landet. Vi ønsker å gi kommunens ledelse tilbakemelding på hvordan vi opplever at MOAS innfrir sine forpliktelser i henhold til lover, forskrifter og kommunens egne planer og visjoner.

Forskrift om en verdig eldreomsorg, verdighetsgarantien

Hentet fra forskriften:

Forskriften skal sikre at eldreomsorgen tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en trygg og meningsfull alderdom. Den enkelte skal ha et meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov. Tjenestene skal sørge for at den enkelte bevarer eller øker sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering.

Noen klipp fra Inderøy kommunes kommunedelplan for helse og omsorg 2012-2019. (Kan ikke finne noen nyere kommuneplan):

Innbyggerne skal møtes med tjenester i nødvendig omfang og med god kvalitet og service. Innbyggerne skal settes i fokus når tjenestene utformes. Inderøy kommune har som mål at ingen i utgangspunktet skal være passive mottakere av tjenester. Målet er at kommunen sammen med brukeren og eventuelt dens pårørende arbeider for å styrke / bedre evnen til egenmestring med mål om å utsette tidspunktet for økt bistand / hjelp.

Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Gjennom tett dialog med hver enkelt bruker (og dens pårørende) ønsker vi å bidra til økt livskvalitet, samtidig som presset på helse- og omsorgstjenesten ønskes redusert ved å satse på helsefremmende og forebyggende arbeid.

Brudd på både forskrifter og gode målsettinger

«Bevare mulighet til å fungere i hverdagen» (Verdighetsgarantien) «bedre evnen til egenmestring med mål å utsette behov for økt bistand / hjelp» (Kommuneplanen).

Beboere i omsorgsboliger har ofte nedsatt funksjon når de flytter inn. I henhold til forskriften skal de da få bistand til å opprettholde funksjon, og gjerne bedre funksjon. Vår mor fikk ikke dette tilbudet. Istedenfor å ta den tiden det tar å gå til toalett eller spisesal, ble hun etter hvert fraktet i rullestol. Det tar mindre tid. Resultatet er at den funksjon hun hadde da hun kom blir borte på skremmende kort tid. Det handler ikke bare om at hun blir eldre. Etter akutt sykdom og et et kort sykehusopphold, fikk hun plass på sykehjemmet og påfølgende rehabilitering. Hun ble etter kort tid flyttet til omsorgsplass.

Vi pårørende fikk ingen informasjon om hva dette innebar av pleie og omsorg. Manglende oppfølging fratok henne muligheten til å opprettholde funksjon og resultatet blir at institusjonen har skapt en passiv rullestolbruker. Hun kan nå knapt stå på egne ben.

«Den enkelte skal ha et meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov» (Verdighetsgarantien)

Dagene på MOAS er fullstendig innholdsløse, bortsett fra en times Bingo, gym eller hyggestund noen ganger i uken. Hvor er den individuelle tilpasningen? Ikke alle liker Bingo. På Inderøy kommunes hjemmeside ligger en PowerPoint presentasjon av tiltak som planlegges som oppfølging av kvalitetsreformen «Leve hele livet». Her er det forslag om en rekke gode tiltak for eldre som bor hjemme. Tiltak rettet mot beboere i omsorgsboliger eller sykehjem er ikke omtalt!

I «Leve hele livets» kapittel om Aktivitet og fellesskap antydes det at alle skal ha krav på minst en times selvvalgt aktivitet hver dag. Det er noe Inderøy bør ta med inn i videre arbeid med «Leve hele livet». Dagens tilbud skaper ensomme, deprimerte beboere som til slutt gir opp å spørre om hjelp til en så liten, men viktig ting, som å stille inn radioen riktig. Personalet har ikke tid. Livet på MOAS er ikke meningsfylt. Det mangler aktivitet, relasjonsbygging og tid til en prat.

«Gjennom tett dialog med hver enkelt bruker (og dens pårørende) ønsker vi å bidra til økt livskvalitet» (fra kommuneplanen)

Når vi pårørende bor et stykke unna går kommunikasjonen gjennom brev, nettmøter, eller avtalte møter når vi er på besøk. Vi har meldt fra om bekymringer, men opplever fraværende, mangelfulle, eller generelle svar som ikke bedrer situasjonen. Primærkontakt er det vanskelig å få tak i. Det oppleves slett ikke som at det legges til rette for samarbeid med pårørende.

Mangler personell

De ansatte gjør det beste ut av situasjonen, som er preget av konstant underbemanning. Korona og ferietid brukes som forklaring, men det fratar ikke kommunen ansvaret for faglig forsvarlig bemanning. Personale vi har snakket med er fortvilet. De blir utslitt, får ikke gjort den jobben de ønsker og sliter med dårlig samvittighet. Under sykepleiernes streik i vår ble det tvungen lønnsnemnd fordi normal helgebemanning ble vurdert til å være uforsvarlig. Vi mener bemanningen ved MOAS ikke er faglig forsvarlig, og sender derfor dette brevet også til Statsforvalteren som oppfordres til å ta et tilsyn.

Tekniske hjelpemidler

Vår mor ble fratatt muligheten til å gå altfor tidlig. Hun ble satt i en enkel rullestol beregnet på transport eller til aktive brukere. Disse stolene er ikke egnet til å sitte i hele dagen, hver dag. Kun til transport til og fra. Hun skulle vært flyttet over i mer egnet lenestol for hvile, eller over i en spisestol under måltidene. Hun blir sittende i en dårlig tilpasset rullestol hele dagen. Rullestolen gir utilstrekkelig støtte, så hun blir hengende ut til siden. Dette har medført feilstilling og en konstant stram halsmuskel på den ene siden for å holde hodet oppe i denne skjeve stillingen og hun plages av hodepine. Rullestolen som blir brukt er heller ikke lovlig ved transport i taxi da den mangler nakkestøtte. Når MOAS har bidratt til å omgjøre en gående beboer med rullator til rullestolbruker, må de i det minste få faghjelp av en ergoterapeut til å finne egnet løsning!

Inderøy kommunes satsing på helse og omsorg

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 for Inderøy kommune, beskriver det som en utfordring at antall eldre øker, mens gruppen yngre går tilbake. Likevel har ikke kommuneplanen noen delmål som omhandler helse- og omsorgstjenester spesifikt. En innbyggerundersøkelse det refereres til, hvor innbyggerne blir spurt om tilfredshet med ulike tjenester, er det ikke stilt spørsmål om tilfredshet med helse- og omsorgstjenestene. KOSTRA viser at Inderøy kommune i 2020 hadde lavere utgifter til kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger enn sammenlignbare kommuner (20.475 mot 26.874) og hadde færre årsverk per 10.000 innbyggere enn sammenlignbare kommuner (271 mot 333). Det kan derfor se ut som Inderøy kommune ikke tar innover seg, og planlegger i forhold til, økningen i antall eldre og at disse skal ha et tilbud som sikrer en verdig alderdom.

Avsluttende kommentarer

Tilbudet som Inderøy kommune gir ved MOAS er under enhver kritikk. Forskrifter brytes. Tilbudet er uverdig for beboerne og ansatte har en umulig arbeidssituasjon. Vi krever en snarlig bedring av forholdene.

Med hilsen

Ove Nyvik

Dag Nyvik