Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På vei ut av Inderøy kommunestyre med tynnslitt lojalitet til partiet mitt, ble møtet med Per Olaf Lundteigen på Inderøy som en vekkelse å regne. Senterpartihøvdingen, kanskje en av de største stemmesankerne i partiet gjennom tidene, står støtt i de grunnleggende verdiene i partiet. Hans ærlighet midt i valgkampen er motiverende, i ei tid der SP kan virke noe mer høyrevridd enn det jeg tror store deler av grasrota egentlig ønsker!
Etter mine innlegg om landbruket, i Dagsavisen, Nationen og Bondebladet i sommer, har jeg mottatt mange henvendelser fra hele landet. Så mange at jeg beklageligvis ikke har maktet å svare opp alle.
Noen ting går igjen: Frustrasjon og sinne, tilliten til SP er borte, bønder som slutter, men kanskje viktigst: Lundteigen forstår landbruket og distriktene!
Når politikere, fra alle partier, snakker om å ta i bruk hele landet og sørge for landbruk i hele landet, tror vi egentlig på de? For i praksis står mange politikere bak vedtak som innebærer det motsatte. En typisk ting er bruksrasjonalisering. Dvs små bruk slås sammen med noen større. Over tid gir det færre bruk, og mange steder i Norge ingen bruk. Da forsvinner også butikken, skolen og folket. Tilbake står fritidsboliger nedgrodd av løvskog og bringebærkratt. Enhver politiker som vil styrke distriktene må sørge for et bærekraftig landbruk. Da holder det ikke med noen få store bruk. Arbeidsplasser, i f.eks. Nortura, skapes gjennom alle de små, mellomstore og store bruka. Uten bønder ingen distriktsutvikling eller selvforsyning. Og veien til god distriktspolitikk går gjennom fotosyntesen og gresset. Men hva signaliseres nå i valgkampen? - Billig mat! Sorry politikere, en får ikke i pose og sekk.
Men det finnes de som klarer å stå imot den blå stormen, som ser ut til å feie med seg mang en politiker. Lokalt i Inderøy har vi en ordførerkandidat som tørr å stille de kritiske spm, om det så gjelder strømpolitikk, vannressursen vår eller eget praktiske partiprogram opp mot det nedskrevne.
Trude Hoff imponerer meg med sin kunnskap og evne til å gå i dybden på de vanskelige store spørsmål, og når et hundretalls personer applauderer strømleverandørenes ensidige prognoser om økt strøm og krav til utbygging, så er Trude den som våger å stille de kritiske spørsmål. Du får selvsagt min stemme!
På fylkesnivå vil jeg fremheve Arbeiderpartiets 16. plass-kandidat Oskar Tørres Lindstad fra Røros. 23-åringen som fikk med seg hele Trøndelag AP om å kreve tidfesting for opptrappingsplan for landbruket, og som bruker mye av fritida på å spørre ut politikere på tinget. Jeg aner konturene av en fremtidig statsministerkandidat for AP, riktignok i et helrenovert 100% sosialdemokratisk AP uten høyrenykker. Du får også min stemme!
Hos en som etter 4 år i lokalpolitikken har mista litt trua på storpolitikken og de demokratiske prosesser i Norge, tente Lundteigen et håp. Endelig kan jeg si at jeg har trua på et sterkt SP igjen, for det finnes faktisk politikere som tørr å ta til motmæle når en ikke kjenner seg igjen i eget parti. De er simpelthen HEL VED!
Ragnar Ørdal, til venstre i SP