Inderøyningen problematiserer i flere artikler naust. Et naust er kort sagt et svært enkelt bygg i enden av ei stø til oppbevaring av trebåt og utstyr knyttet direkte til fiske.

Et naust er derfor alltid et naust; ingenting annet.

Ordet naust betyr der båten står. Naustet er en stø, båtstø, med hus over en del av støa. Størrelsen på naustet, både lengde og bredde, var i forhold til de båter som naustet til enhver tid skulle huse.

Norsk trebåt sin grand old man, Jon Bojer Godal, skriver i Kysten nr. 5 i år at støa har en helling på om lag 8 grader (15 cm pr meter). Godal sier videre at med denne hallinga var det lett og enkelt og komme ut og inn med båt. Det skal ligge lunner i støa. Dessuten skal det være plass til en båt mellom flomålet og naustporten. Naust kunne også legges på tvers av støa.

Inne i naustet var det selvfølgelig plass til det utstyret som hørte med til båten. I tillegg var det plass til garn og bruk som ble benyttet i samband med sjødriften. Det som hørte med til båten var årer, ror, seil, rigg, mast, rå, noe tau og anker.

LES OGSÅ: Et naust er ikke alltid et naust

Til sjøbruket var selvfølgelig garn, teiner, ruser, tau i forskjellige dimensjoner og lengder. I naustet kunne det ligge flasker i alle størrelser og former, kork, masse tau både tjæreimpregnert og «blågoinn». Mange forskjellige årer, både hele og knekte. Båtbord, taknever, kagger, blåser, mat- og agnbommer, suler, vadbein i forskjellige størrelser, lineruller, lineklaver, forskjellige oppvak, seitrøa, klepp, hytt, garnnåler, garnkjevler, garnklaver, garnmerker, glasskavler og sildegarnskorker.

Flere garntrugger, øsekar, kragger, tiljer og bitjer av røtter. Tauverk i forskjellig lengder, dimensjoner og farger. Opp under taket, på garnråer, hang sildegarn, flyndregarn med neverkork og smågarn av bomull. Ved porten stod det kanskje ei bøtte med «grakksi» som de smurte lunnene med slik at båtene gled letter på ut- og innsett. Denne bøtta ble etterfylt med småseilever. Det stod en boks trekkfastolje på tønna ved inngangsdøra. Det kunne stå det en boks med tjære og kokt linolje. Rundt tønna var det mange flasker med vidt forskjellige former, størrelse og farger. Gule, grønne, blå, blanke og de både med og uten topp.

På begge sider av porten, på innsiden, lå det ofte en anselig samling med garnstein til forskjellig bruk. Noe var naturstein, andre var støpt i betong andre var av tegl. Teglsteinene var nummerert etter størrelse. Der lå det også en stor dunge med flat garnstein for flyndregarn.

Naustet var enkelt bygd. Det var ofte anlagt, sylla, på noen større steiner. Innveden var hentet på vidt forskjellige plasser. Det var gjenbruk. Bordkledningen likeså. Yttertaket var fra gammelt av torv, seinere papp eller et gammelt bølgeblikktak. Det var grått og umalt I enkelte naust kunne det være avdelt et enkelt lite rom med en gammel ovn. I dette rommet foregikk lineegning og enkelt vedlikehold av garn og annen redskap.

Det skal ikke være betonggolv i naustet, heller ikke kjøkkeninnredning eller sofa. Definitivt ikke vindu med gardin og plastblomster i potte.

Plastbåten behøver ikke naust

Einar Jakobsen