Når kroppen av ulike grunner svikter, så går det også ut over den mentale helsen. Til noen blir det en vond sirkel hvor fysiske smerter forhindrer god søvn, som igjen fører til mental ubalanse og indre uro. Det er ikke alltid det vises på utsiden at man har vondt på innsiden. Det er ikke alle sykdommer som setter tydelige, visuelle spor.

Det finnes ifølge Revmatikerforeningen (NRF) mange usynlige kroniske folkesykdommer. De ramser på sine hjemmesider opp hjertelidelser, hørselsvekkelse, diabetes, migrene, MS og revmatisme, som noen av sykdommene som ikke nødvendigvis vises på utsiden. Over 300.000 mennesker har fått stadfestet en revmatisk diagnose. Hvor mange som samlet sett har en eller annen form for usynlig sykdom, finnes det ikke tall på.

Usynlig sykdom påvirker ikke bare det enkelte mennesket som er syk, men også omgivelsene og da spesielt pårørende. Som nærmeste pårørende til en som er usynlig syk, kan det tidvis være krevende å stå på sidelinjen uten å være i stand til å hjelpe på annen måte enn å være til stede, ikke nødvendigvis for å trøste eller lytte, men bare være. Når skal man hjelpe? Når skal man spørre? Når skal man la være?

Som pårørende kan du også ha ansvaret for mange flere oppgaver enn i «vanlige» familier, fordi den syke ikke har helse til å dele på alle oppgaver som et hjem og en familie medfører. Da gjelder det å ha et nettverk som er informert og involvert.

I denne utgaven av Inderøyningen får dere et møte med glasskunstner Kristin Eggen Hagen. Hun ble rammet av usynlig sykdom, som etter hvert medførte tap av arbeidsevne. Som anestesisykepleier og ambulansearbeider var hun vant med å jobbe døgnet rundt, fram til kroppen til slutt sa stopp. Nå har hun funnet sin egen form for terapi som gir mening og mestring i hennes liv.

Mange usynlige syke kan oppleve det som om samfunnet rundt mistenkeliggjør dem når de gjør aktiviteter som gir dem tiltrengt energi. Det fører kanskje til at den syke unngår å gå tur når marka er full av kjente fjes, eller ikke tør å ta den sykkelturen fordi noen kan se at de faktisk er ute. Åpenhet er viktig. NRF omtaler det som å komme ut av diagnoseskapet. Ta av usynlighetskappen og sørg for at familie, venner og kolleger er informert.

En av fire har en kronisk usynlig diagnose. Er du så heldig å være bland de tre øvrige, så utvis raushet og empati. Plutselig er det din tur å bli rammet av en usynlig sykdom.