For rundt fire år siden var Statsforvalteren sammen med de fleste ordførerne i Trøndelag på ei internasjonal landbruksmesse for å diskutere lokal mat og matopplevelser i det nye Trøndelag. Det ble snakk om at mange barn og unge går gjennom skoledagen uten å få i seg skikkelig mat.

Hva gjør dette for skoleprestasjoner og livskvalitet? Og burde ikke vi, som bor midt i matfatet – i matregion Trøndelag, tilby våre barn og unge et godt og sunt måltid i løpet av skoledagen?

Det ble starten på prosjekt Skolemåltid i Trøndelag, som Statsforvalteren i Trøndelag har gjennomført i samarbeid med åtte kommuner, 17 skoler og en rekke kompetansemiljø. Målet har vært å teste ut ulike modeller for skolemåltid ved barne- og ungdomsskoler.

Vi har også sett på skolemåltidet som en mulighet for sosial utjevning, arena for å formidle om kosthold og om trøndersk matproduksjon, innenfor en god sosial og pedagogisk arena.

Mange veger til Rom

Prosjektet har tydelig vist at det ikke finnes en oppskrift for hvordan innføre skolemåltid. Til det er forutsetningene i skolene for forskjellige. Men er det likevel mulig å finne noen prinsipper, som er overførbare til andre skoler, både i Trøndelag og ellers i landet?

Jo, det er absolutt mulig, og skolemåltidet trenger ikke koste mye. Prosjektkommunenes erfaringer kan oppsummeres i sju konkrete anbefalinger:

1. Engasjer barna

Ta med barna i planleggingen og gjennomføringen av skolemåltidet. Barna vil med stor sannsynlighet ta tak i oppgaven med stort alvor og engasjement. Lag mat som barna liker, som ser innbydende ut, er næringsrik og som havner i magen og ikke i søpla.

2. Satsingen må forankres

Det må være en enighet, både politisk og administrativt, om at skolemåltidet skal prioriteres. I flere av prosjektkommunene er det fattet politisk vedtak om skolemåltidet. Med dette i ryggen, er det betydelig lettere å finne løsninger på de praktiske utfordringene som kommer, for de kommer.

3. Lag en ordning som favner alle

Skolemåltidet skal bygge felleskap, ikke utenforskap. Tilby mat som alle kan spise, uavhengig av allergier, religiøs tilknytning eller etnisitet. Lag finansieringsordninger som gir alle en reell mulighet for å delta. Alle barn skal kunne ønskes velkommen til bords!

4. Det enkle er ofte det beste

Start i det små og med de forutsetningene dere har på skolen. Et sunt, godt måltid trenger ikke være komplisert. Vår erfaring er at smøremåltid kan være like bra som varmmåltid. Utvalget trenger ikke være stort, bare det er kvalitet på det som tilbys.

5. Måltidet mer enn mat

Måltidet skal dekke flere behov. Det skal gi energi, mestring, trivsel og livskvalitet. Måltidet skal også bygge felleskap, være inkluderende og en god sosial arena. Høgskulen på Vestland har gjennomført en studie i en av prosjektkommunene. Den slår, blant annet, fast at barna selv mener det sosiale aspektet er det viktigste med måltidet.

6. Utnytt muligheten for læring

Ny læreplan løfter følgende samfunnsutfordringer: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, samt bærekraftig utvikling. Dette er samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fra samfunnet ellers. Skolemåltidet er en glimrende mulighet til å undervise i store, abstrakte tema på en konkret måte og forståelig måte.

7. Gi måltidet er lokalt tilsnitt

Gjennom skolemåltidet kan man skape stolthet til egen matkultur, og gi barn og unge en forståelse for sammenhengen mellom maten vi spiser og landskapet vi omgir oss med. En sterkere bevissthet om ressursgrunnlaget vil igjen kunne gi mer bevisste forbrukere som gjør kloke valg, for egen helse og for miljøet.

Men hva nå?

På FN sitt toppmøte i høst, ble målet om mer bærekraftig og rettferdige matproduksjonssystem forsøkt konkretisert. Som et av flere tiltak ble det besluttet å innføre universell skolemat basert på lokal og nasjonal matproduksjon og næringsliv. I tillegg har den nye regjeringen sagt at de vil prioritere gradvis innføring av et daglig, sunt, enkelt skolemåltid.

Skolemåltidet er mulig å gjennomføre og et godt verktøy for å jobbe med store samfunnsmessige oppgaver. Tiltaket er bra for elevene og for samfunnet som helhet. Vi sitter på et solid erfaringsgrunnlag fra prosjektet i Trøndelag, som vil være nyttig når skolemåltidet skal innføres på landsbasis.

Vi i Trøndelag befinner oss midt i matfatet, vi vet nå at flere av skolemåltidsmodellene som er testet ut fungerer godt. Signalene tyder på at det kan bli mer vind i seilene framover, og at skolemåltidet kan bli en fast ordning for alle barn og unge.

Kanskje det hele egentlig står og faller på viljen?

Oppvekst- og velferdsdirektør Frode Kvittem, fylkeslege Jan Vaage og landbruksdirektør Tore Bjørkli.