Gå til sidens hovedinnhold

Husk hvem som lager maten vår!

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Under denne pandemien har vi sett flere arbeidsgrupper som står i første rekke i det norske samfunnet, og holder hjulene i gang. Og en av disse arbeidsgruppene er norske bønder. En av de viktigste næringene vi har i det norske samfunnet, og er bærebjelken i mange samfunn i de fleste kriker og kroker av landet vårt. Det norske landbruket er så mangfoldig, og det er vi så glade for.

Bondeopprøret har kommet som en reaksjon på at flere bønder sitter igjen med altfor dårlig lønn og privat økonomi i forhold til hva de produserer. I flere nyhetskanaler har de kommet frem at flere bønder tjener mellom 200.000 til 300.000 kroner. Prisene på landbruksutstyr har skutt i været de siste årene, og reallønnsveksten til bøndene har stått bom stille. For å forstå den urettferdige fordelingen må vi ha noen nøkkeltall.

I perioden 2015-2020 steg prisen på landbruksutstyr og landsbrukstjenester med 30-40%, og konsumprisindeksen i samfunnet generelt steg med 13,7%. I samme periode steg lønnen til industriarbeidere med 11,6%, mens hos arbeidere innenfor bygg og anleggsbransjen fikk lønnen økt med 14,8%.

Hos bøndene har denne utviklingen nærmest stått stille, og matcher ikke den generelle økningen i samfunnet. For et kilo kjøtt i 2015 fikk en bonde 42 kr, mens i 2020 var det steget med bare en krone til 43 kroner per kilo. Samtidig i 2015 fikk en bonde 5,18 kr per liter melk, og i 2020 var dette steget til 5,19 kr. Dette er altså 1,6 kr opp på kjøtt og 0,01 kr (!1 øre!) mer for melk, på 5 år! Dette er altså sakens kjerne, for bønder blir alt i rundt dem dyrere, mens deres lønninger står på stedet hvil.

Denne skjevfordelingen er urettferdig, og gjør at det blir vanskelig for flere bønder å satse videre på gårdene sine og følge med på utviklingen av landbruket. Den teknologiske utviklingen innenfor landbruket vokser seg stadig større, og for at bøndene skal klare å følge med på utviklingen må det tas opp lån og investeres nytt. Men når lønnen og privatøkonomien ikke står i stil til lånebeløpet blir dette fort et problem. Norske bønder trenger forutsigbarhet for seg selv, sin familie og for sin arbeidsplass, og da trengs det politisk vilje og handlekraft.

Senterpartiet skal være det partiet som gir norske bønder denne forutsigbarheten og som sier at selvsagt skal vi fortsette å produsere norsk mat til de tusen hjem. Den norske maten er den reneste og tryggeste vi kan få i verden, og norsk matproduksjon er også et av verdens mest klimavennlige.

Nå må flere politikere på banen for å sikre norske bønder bedre vilkår og lønnsvekst. Vi kan stå å rope så høyt vi vil om dette, men vi kommer ingen vei om vi ikke får med oss flere. Regjeringen bestående av Høyre, Venstre og Krf virker å være totalt fraværende i dette bondeopprøret, og da er det viktig at vi som bryr oss om norske bønder og norsk matproduksjon står sammen og sier at NOK ER NOK.

Vi mener et levende norsk landbruk og et yrke som skal være attraktivt i fremtiden nå trenger et kraftig løft.

Nå er det politikerne sin tur til å si takk for maten til norske bønder, og vi skal kjempe videre for at norske bønder kan fortsette å gi oss verdens mest kortreiste, sunne og klimavennlige mat. Tusen takk!

Vi støtter bondeopprøret, og det trengs politisk handling, NÅ!"

Lars Myhr Sandlund, Fylkesleder Trøndelag Senterungdom og 6. kandidat for Senterpartiet i Nord-Trøndelag valgdistrikt, Dorthea Elverum, 4. kandidat for Senterpartiet i Nord-Trøndelag valgdistrikt og gruppeleder Stjørdal Sp, Maren Grøthe, 3. kandidat for Senterpartiet i Sør-Trøndelag valgdistrikt, Nils Forren, Politisk Nestleder Trøndelag Senterungdom og 15. kandidat for Senterpartiet i Sør-Trøndelag valgdistrikt

Kommentarer til denne saken