I media får vi til stadighet høre om den store «Tsunamien» som er på tur – nemlig «eldrebølgen». For min egen del liker jeg ikke disse betegnelsene, men det er ikke det dette innlegget skal handle om, men derimot den omstillingen «Skuta Norge» er inne i og må gjennom i årene framover.

Det er ikke til å stikke under en stol at det fødes færre barn enn tidligere. Dette fører til færre barn i barnehage og skole. Samtidig blir vi stadig eldre. Ikke bare lever vi lenger, men antallet eldre blir høyere enn antallet barn og unge. Statistikker vi stadig får høre om; i media, i hovedutvalg, i kommunestyre, i jobbsammenheng (vi som er kommuneansatte), i budsjett- og økonomiplanprosesser – som forklaring på at vi er nødt til å forvalte innholdet i kommunenes pengesekk på en annen måte enn vi har gjort til nå. Vi må nedskalere forbruket i barnehage og skole/SFO, mens vi må øke potten til helse og omsorg.

Alt dette er forståelig og helt nødvendig. Demografien endres, og ressursene må fordeles tilsvarende. Det er vel ingen som ikke er enig i dette. Det som derimot bekymrer meg, er om vi prøver å snu denne skuta for fort? Se for dere ei stor seglskute (Norge). Med fulle segl i god vind framover. Plutselig oppdages en hindring i det fjerne (demografiendringene). Hva skjer hvis vi prøver å snu denne skuta for fort? Jo, den vil legge seg over og mest sannsynlig kantre. Ei stor skute som Norge, trenger tid og rom før kursen er endret. Nå føler jeg vi prøver å snu inne i et lite havnebasseng.

Barnehager, skoler og SFO har i lengre tid ropt et varsku på det som er i ferd med å skje. I møte med Utdanningsforbundet og Fagforbundet i Inderøy kommune tidligere i vår, fikk vi høre om barnehage-ansatte som kan sitte med opptil 7 ettåringer alene i perioder av dagen, fordi bemanningsressursene ikke strekker til. Vi kan stadig oftere lese om lærermangel i skolene. Lærere slutter fordi de ikke klarer å stå i jobben sin lenger, og signalene er klare på årsak: Vi trenger å få være lærere, og trenger et sterkere lag rundt barna, med fagarbeidere, helsesykepleiere, miljøterapeuter osv. i skolen. Slik det er nå, blir stadig flere oppgaver dyttet over på kontaktlærerne fordi disse støttefunksjonene er nedprioritert i budsjettene.

Forskning viser at forebygging og tidlig innsats hjelper. Arne Holte sier i noen av sine foredrag at for hver krone vi legger inn i forebygging i barnehage og skolealder, får vi igjen som 100 000 i sparte utgifter når disse barna blir voksne. Da er det dumt å spare i disse sektorene akkurat nå, før demografien er endret slik SSB forespeiler om noen år. Alle kommuner skal ha en Forebyggende plan – så også Inderøy kommune – men denne betyr lite, hvis ressursene til å gjennomføre er fjernet fra området.

Det har i flere kommuner vært prøveprosjekter med økt grunnbemanning både i oppvekst, helse og omsorg. Resultatet har vært

- Redusert sykefravær hos ansatte

- Redusert behov for spesialundervisning i skolen

- Redusert utfordrende atferd i både barnehage og skole

- En høyning i læringsresultatene

- Reduserte utfordringer med skolevegring

- En trygg og god barnehage- og skolehverdag for barna

- Og i siste instans: reduserte kostnader i barnehage og skole

Bare for å ta et eksempel fra Rennebu. I 2020 vedtok Rennebu kommune å styrke to barnehager med en ekstra ansatt, ved å opprette en stilling der barna får inn en annen ansatt når barnehagelærerne skal ta ut plantiden eller gå ut i møter. Med dette beholder de grunnbemanningen med tanke på antall voksne sammen med barna. De forteller i avisa Sør-Trøndelag, 29. august 2023, at dette har betalt seg i «bøtter» og spann. Sykefraværet har gått drastisk ned, de ansatte er mer fornøyd og barna har en tryggere barnehagehverdag.

Hvorfor ikke da lytte til de erfaringer disse kommunene har gjort, og til forskning innen området, og innse at vi i en periode kanskje må bruke litt ekstra ressurser, slik at skuta ikke kantrer?

En av parolene til Inderøy Høyre er: All politikk starter med god næringspolitikk. I dette ligger det mye. Ikke bare tilrettelegging av tomter, gode betingelser for næringsetablering osv, men også å legge til rette for de menneskelige ressursene som trengs. Per i dag mangler mange barnehageplass for sine barn i lang tid, på grunn av inntaksregler og at barna er født på feil tid på året. Dette fører til at foreldre må ta ulønnet permisjon i perioder, og dermed ikke gå tilbake til arbeid, fordi de ikke har barnehageplass før i august. Inderøy Høyre mener at det er både god familie- og næringspolitikk å gi alle barn rett til barnehageplass fra fylte 1 år, uansett når på året de er født. For å klare dette må vi legge godt til rette for en fleksibel bemanning og gode rammevilkår for både kommunale og private barnehager.

På bakgrunn av dette, vil Inderøy Høyre:

- Arbeide for å øke grunnbemanningen i barnehagene

- Arbeide for at bemanningsnormen er reell i hele åpningstiden

- Gi barnehageplass for alle barn fra fylte 1 år, uansett når på året de blir født

- Arbeide for nok og riktig kapasitet i skolene

- Arbeide for å øke grunnbemanningen i skolene

- Arbeide for at alle elever blir sett, og har en trygg og god skolehverdag

- Arbeide for at alle skolene våre skal ha miljøterapeut

- Arbeide for likebehandling av barnehager og skoler