Som styremedlem i Inderøy AUF er jeg opptatt av hvordan andre ungdommer har det i kommunen. Jeg er selv homofil, og har ikke opplevd mye negativt på grunn av legningen min. Jeg vet det ikke er slik for alle, og at mange gruer seg til å komme ut tilvennet og familie. Jeg tror fokuset på kjærlighet, homofili og utenforskap er årsaken til at vi er flere som kan fortelle om en fin oppvekst som homofil, derfor vil jeg fortelle om min.

Hvordan er det å være homofil? Dette spørsmålet får jeg ofte. Selv har jeg hørt mange som har fått mye kritikk og slemme kommentarer. Dette har jeg ikke opplevd selv. Oppveksten min var fin. Jeg hadde en god familie som gjorde meg til den jeg er i dag, men som liten sa mamma at hun følte jeg oppførte meg litt annerledes. Jeg lekte med dukker og kjørte barnevogn. Jeg lekte med det de kaller «jenteleker».

Jeg husker at på barneskolen, omtrent i 5.-6.-klassen, så jeg en kjekk gutt i garderoben. Det har jo alltid kriblet litt ekstra i magen når jeg så en kjekk gutt, men jeg ble helt forbauset. Det var da jeg begynte å tenke at jeg kanskje var homofil. Jeg la litt mer merke til guttene etter dette.

Jeg ville fortelle alle om denne nyheten, men syns det var litt vanskelig å komme ut. «Hva ville mamma tenke om meg nå?» Dette gikk surrende rundt i hodet mitt. Så det tok lang tid før jeg var ærlig om legningen min. Det var i slutten av niende, starten på tiende at jeg først kom ut til mamma. Mamma reagerte med å gi meg en klem å si «du vil alltid være gutten min».

En byrde lettet av skuldrene mine og jeg følte at jeg kunne fortelle alle om denne fantastiske nyheten, men det kom gradvis. I starten var det vanskelig å fortelle alle om at jeg var homofil, så jeg fortalte at jeg jeg var heterofil. Noe jeg angrer på den dag i dag.

Noe jeg ikke helt liker er tante som bor et annet sted i landet, spør hver gang jeg møter henne «har du funnet deg en dame enda?». Denne setningen sårer litt hver gang. Selv så tror jeg at hun glemmer det at jeg er homofil. Jeg føler også at hun ikke har like stor respekt for det faktum at jeg er homofil.

Min erfaring er at det er vanskelig å komme ut når det er så få som er homofile her i Inderøy. Føler at det ikke er helt sosialt akseptert. Jeg syns det er viktig å være åpen og ærlig om det å være homofil. Det har hjulpet meg veldig og jeg håper det vil hjelpe andre. Samtidig er jeg glad for at jeg kom ut så sent, fordi jeg tror ikke jeg hadde fått en så god respons om jeg hadde kommet ut før.

Jeg har vært ekstremt heldig som ikke har opplevd noe hets fra venner eller bekjente. På de skolene jeg har gått på etter Inderøy ungdomsskole, har det liksom blitt akseptert. Så det har ikke vært noe problem for meg på den måten, selv om jeg har en tante som ikke aksepterer det.

Etter at jeg ble eldre har jeg lært meg at det er ingen skam å være skeiv. Selv er jeg en person som tenker at vi må tørre å lære oss selv, tørre å lære oss selv å prøve.

Markus Gjersvik, styremedlem i Inderøy AUF