Gå til sidens hovedinnhold

It takes two to tango

Meninger

Fredag 8. januar lyser ei stor overskrift mot meg i Inderøyningen: Inderøy SP samarbeider ikke.

Representanten Ørsjødal (H) kommer med en rekke påstander, som at en ikke kan ha ambisjoner om å finne gode løsninger i samarbeid med SP - og at om du ikke er enig med SP, kan du like gjerne forlate rommet. Dette er grove beskyldninger, og uttrykket «It takes two to tango» detter ned i meg. I et samarbeid er det vel to, eller flere parter som er like ansvarlige for å få det til å lykkes?

I skolestruktursaken hadde partiene ulike syn, basert på hvilken retning de ville utvikle samfunnet i kommunen. Men er ulikt syn på samfunnsutviklinga et uttrykk for, eller tegn på manglende samarbeid? Er det ikke nettopp meningsbryting, diskusjoner og mangfold som kjennetegner et sunt og friskt demokrati? Er det ikke akkurat dette som er politikk? I Inderøyningen viser du til skolesaken og den betydninga det får for et lokalsamfunn å miste tilbud og tjenester. Jeg er også opptatt av lokalsamfunna i kommunen, og hva som er viktig i et godt tjenestetilbud lokalt.

Etter kommunesammenslåinga mista Mosvik nærheten til kommunehuset med servicekontor, og legekontor. Men tjenestene har vi ikke mista, og det er neppe dårligere kvalitet på dem nå enn før. Ansatte på kommunehuset jobber i et større faglig fellesskap. Jeg husker godt vanskene med å rekruttere lege til den ene legestillingen, og at dette også i en periode førte til at vi hadde en «lege» uten medisinutdanning. Da gikk det på liv og helse løs. Dette kan fortelle oss at nærhet lover ingenting. Jeg var glad den dagen jeg fikk fastlege på Straumen.

Det er vanskeligere å svelge å miste nærheten til skolen. Vi vet at for småbarnsfamilier, vil både nærhet til barnehage og skole, være av betydning når de vurderer bo-kvalitet ved et mulig bosted. Om et lokalsamfunn har skole eller ikke, kan derfor være av betydning ved tilflytting av småbarnsfamilier. Skolebygget i Mosvik er stort og nyrenovert, og en nedleggelse virker meningsløs. I debatten om kvalitet i skolen kan vi få ulike synspunkt, og her har vi ingen fasit, for eksempel om størrelsen på skolen spiller en rolle. Mitt synspunkt, som i stor grad er preget av min yrkesrolle som lærer, er at det kan være en krevende øvelse å drifte en liten skole. Det stilles krav til faglig fordypning i undervisningsfag, og det å skulle ha både bredde (kunne undervise i 10 fag på ulike trinn), og ha faglig fordypning i fag som krever det, er tøft for en skole med få ansatte. Personalet mangler også et større faglig fellesskap som er viktig for å kunne utvikle praksis på en skole. I tillegg kan det psykososiale miljøet for elevene bli lite. For meg kommer vi da borti skjæringspunktet mellom nærhet og kvalitet.

Jeg mener at vi får ei god utvikling av flere lokalsamfunn (også Mosvik) ved å bygge et oppvekstsenter. En utdanningsinstitusjon, med ett sammenhengende løp fra 0-13 år. Dette mener jeg vil være å gi rammer for en god pedagogisk virksomhet med et større fagmiljø, samt gi barn og elevene tilgang til et større sosialt fellesskap. Jeg mener dette vil være kvaliteter å vektlegge for småbarnsfamilier som tenker å flytte til Inderøy. Mosvik er et attraktivt bosted; 10 minutter i buss fra oppvekstsenteret. Jeg har stor tro på at elever fra de tre ulike grendene møtes. Jeg registrerer at du kaller dette prestisjeprosjekt, men for meg er det et bevisst valg som utvikler kommunen i den retningen jeg mener er best.

Jeg respekterer at Høyre og andre parti har andre synspunkt om samfunnsutviklinga i kommunen. Vi var uenige i skolestruktursaken, men bygging av Oppvekstsenter Vest er vedtatt. Jeg har både et håp og ei forventning om at vi skal kunne samarbeide om iverksetting av vedtak, og opptakt og behandling av nye saker; men med gode diskusjoner og respektfull meningsbrytning. Å sette grupper og folk opp mot hverandre er ikke konstruktivt. Jeg tror ikke samarbeidet bedrer seg gjennom avisskriving heller, men nå har jeg lenge sett på påstander og beskyldninger mot SP i ulike media, som er urimelige. Ord har makt, og dette ville jeg ikke lenger la passere. Vi kommer ikke alltid fram til omforente forslag, eller står for det samme – det er vel derfor vi har ulike parti? Da må vi tåle at meninger brytes, og godta at demokratiets spilleregler til syvende og slutt, er flertallets beslutning.


Ragnhild Vennes, kommunestyrerepresentant for SP.

Kommentarer til denne saken