Kontrollutvalget og rådmannen

– Det er å håpe at det finnes representanter i kommunestyret som har samme mot som Knut Arne Aasan, både når det gjelder å stille spørsmål og også til å stille krav om at spørsmålene blir besvart. skriver Rune Langfjæran i dette innlegget.

– Det er å håpe at det finnes representanter i kommunestyret som har samme mot som Knut Arne Aasan, både når det gjelder å stille spørsmål og også til å stille krav om at spørsmålene blir besvart. skriver Rune Langfjæran i dette innlegget. Foto:

Av

– Det er å håpe at det finnes representanter i kommunestyret som har samme mot som Knut Arne Aasan, både når det gjelder å stille spørsmål og også til å stille krav om at spørsmålene blir besvart, skriver Rune Langfjæran

DEL

Meninger Leder i kontrollutvalget, Laila Roel, prøver i forrige utgave av Inderøyningen å forklare hvorfor kontrollutvalget ikke kan kritisere rådmannen. I tillegg gjør hun et poeng av at undertegnede vil at kontrollutvalget skal vedta en irettesettelse av kommunens administrative ledelse. Dette er en uholdbar forenkling og bagatellisering av hva saken handler om.

Kontrollutvalgets oppgave er enkelt sagt å kontrollere kommunens virksomhet, inkludert at de etiske retningslinjene blir fulgt. Det er opplagt mer behagelig å kontrollere forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll, enn å ta stilling i personalkonflikter. Dette kommer tydelig fram allerede i saksframlegget til kontrollutvalget, der rådmannen blir bedt om å «gi en orientering om kommunens rutiner knyttet til å løse personalkonflikter».

Innstillingen til kontrollutvalget er allerede klar, før rådmannen har sagt et eneste ord: «Kontrollutvalget tar rådmannens redegjørelse til orientering». Det er med andre ord en forventning om at rådmannen skal redegjøre, og så kan alle være fornøyde og fortsette med forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll.

Hadde det ikke vært for Knut Arne Aasan, hadde nok vedtaket blitt som innstillingen. Aasan stilte prinsipielle spørsmål til rådmannen om rutiner rundt skriving av møtereferat og om hvorvidt kommunen har et avvikssystem. Ingen av disse spørsmålene ble besvart av rådmannen.

Lederen i kontrollvalget var svært opptatt av at utvalget ikke skulle komme inn på konkrete saker i møtet. Det hadde vært å ønske at hun hadde vist tilsvarende engasjement for at rådmannen skulle besvare spørsmålene han ble stilt. I min henvendelse til kontrollutvalget, ba jeg om en vurdering av rådmannens måte å utøve personalpolitikk på, med utgangspunkt i flere dokumenter som var vedlagt saken. Jeg ba ikke om noen irettesettelse eller advarsel, slik Laila Roel hevder, men en saklig vurdering basert på kommunens etiske retningslinjer.

Maktbalansen i kontrollutvalget er i utgangspunktet svært skjev. Når rådmannen blir kalt inn på grunnlag av innkomne saker, har ikke den andre part talerett, noe som gjør at rådmannen kan uttale seg ut fra sin egen agenda. Kontrollutvalget har en særdeles viktig oppgave når de skal vurdere rådmannens orientering opp mot kritikk som fremmes. Det finnes gode eksempler fra andre kommuner på at kontrollutvalget gjør en fremragende jobb som kommunestyrets «vaktbikkje». Dette gjelder også etiske retningslinjer og personalpolitikk, selv om Laila Roel unnlater å nevne dette blant kontrollutvalgets oppgaver.

Laila Roel har naturligvis helt rett i at kommunestyret er det eneste organet som kan instruere rådmannen, men vedtaket i kontrollutvalget signaliserer ikke at det finnes noe å kritisere rådmannen for. I praksis bes rådmannen om å gi den samme orienteringen til kommunestyret, som han ga til kontrollutvalget. Det er å håpe at det finnes representanter i kommunestyret som har samme mot som Knut Arne Aasan, både når det gjelder å stille spørsmål og også til å stille krav om at spørsmålene blir besvart.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken