I det siste har representanter fra SP vært spesielt aktive for å øke millionlønningene. Jeg tenker da på NTE der direktøren fikk et hopp på en million. Jeg tenker på alle de Senterpartistyrte konsern i landbruket. Tine og Norturasjefene har f.eks. 4 millioner i lønn. Et ekkelt eksempel er fra Steinkjer. Konsernsjef i Nortura Anne Marit Panengstuen fikk millionbonus (1,4 mill) det året hun la ned skjærelinja - samlet lønn var 4,5 millioner.

Hvorfor blir dette så galt.

Det mest opplagte argumentet er at det skaper ulikheter blandt folk og i samfunnet generelt. Disse millionene skulle vært brukt på fellesskapet. Både i politikken og i bedrifter er det behov for å gi til de som sliter på grunnplanet i stedet for privatpersoner på toppene. Det er underlig å se at AP-politiker Hallager fra Verdal siteres på at han har full tillit til styret, når direktørlønna i NTE økes med en million til 4,2 millioner.

Et argument som går igjen er at vi må ha astronomiske økninger av lønningene for å få de beste folka. Etter min mening er det tull. En person som ikke makter å bli lykkelig og få et godt liv med å tjene en million, kan ha det så godt. Miljø: Finn Rossing stilte et relevant spørsmål i et innlegg i TA. Hva skal han ha på brødskiva? Med ei lønn på 4 millioner kan det bygges ei hytte hvert år eller eventuelt kjøpes to bobiler.

Det er i det hele tatt umulig å tenke seg til hvordan slike beløp kan brukes på en bærekraftig måte. Proporsjonene i galskapen kom tydelig fram når direktøren for COOP-midtnorge i 2020 hadde ei lønn inkl pensjon på 11,4 mill som tilsvarte årsomsetninga på Harran Samvirkelag.

For oss som sitter i styrer og råd der vi pålegges sentralisering og nedskjæringer for å få budsjetter til å gå opp, er det en vanskelig øvelse å se at noen politikere og topper i næringslivet har lønninger/penger vi skulle hatt for å få bedre tjenester til folk.

Det beste slagordet SV har er DEL GODENE. La oss samles rundt det.