Gå til sidens hovedinnhold

Minneord Ivar Vatn

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Takk, Ivar, for den tida vi fikk sammen, den ble bare så alt for kort og for tidlig avsluttet. Du ble mer som en litj-bror for oss enn onkelbarn. Vi var stolt over å få deg inn i livene våre, og frydet oss over å se deg vokse opp. Det var mange påfunn og mye kreativitet. På Sakshaug var det i vår oppvekst en stor-familie som omfattet 3 generasjoner, med åpne dører mellom generasjonene og naboer.

Den åpne døra var fortsatt der etter at du overtok på Sakshaug, også for dem du var søskenbarn til. Du var den selvskrevne samlingspersonen for den generasjonen også. Takk for det, Ivar. Det er et stort tomrom igjen etter deg. Dette lar seg ikke fylle, men vi må glede oss over det du har vært for oss alle i denne store storfamilien.

Vi fikk vite du var alvorlig syk, og hadde mange forhold som ga dårlige utsikter, men din ukuelige optimisme fikk oss til å tro at du skulle bli frisk. Vi hadde kanskje en liten «styggen på ryggen» som sa at dette kanskje ikke går bra, men da var et møte med deg og Inger Margrete nok til å overdøve de negative tankene som måtte snike seg inn.

Du var den støttende personen som stilte opp med hjelp og råd når vi hadde behov for bistand med hus, handsrekning, praktisk - maskinell hjelp eller faglige råd. Du var også den gode samtalepartner, alltid til stede i det vi snakket om. Samme hvor alvorlig det var, så var din lune humor aldri langt unna. Det er ikke den ting det ikke finnes en liten flik av humor i, og den fliken fant du gjerne. Ei stund sammen med deg var med på å gi oss et løft i hverdagen, eller ei ekstra feststund. Takk for det, Ivar.

Du kom tilbake og overtok på Sakshaug, du vart bonden som ville drive gården. I moden alder fant du sammen med Inger Margrete. Tidene forandret seg, og dere valgte etter hvert å la andre drive jorda, men dere skapte et flott hus, en varm heim og fine omgivelser. De årene dere fikk sammen var gode, og i lag skapte dere en åpen og gjestfri heim for svært mange.

Vi vil takke Inger Margrete for det hun var for Ivar. Sorga hennes er tung å bære. Du var en del av en sammensveiset søskenflokk. og mor Astrid er så samlende. Vi tar del i sorga deres, og ønsker å være der for dere alle.

Vi lyser ferd over de gode minnene vi har med Ivar, du vil alltid være en del av oss.

Kjetil og Otte

Kommentarer til denne saken