Kommer til e@ med foredraget:

– Livet ble aldri det samme

Ida Westerhus dro til Hellas for å jobbe som frivillig i flyktningleiren Eidomeni. Det skulle sette en ny kurs for livet hennes.

TIL INDERØY: Ida Westerhus, her sammen med kjæresten Anas Alammori, holder foredrag på e@ om hvordan oppholdet på Eidomeni forandret livet hennes.  Foto: Lena Johnsen

Selv om det var mye sorg og håpløshet så var det mye glede og vennskap også.

Ida Westerhus

FRIVILLIGE: Mange frivillige fra mange land dro til Hellas for å hjelpe til under krisen våren 2016. – Uten de frivillige ville situasjonen vært ti tusen ganger verre, sier Ida Westerhus.  Foto: Privat

Nyheter

– En reise som skulle vare ti dager ble til 6 uker, sier Ida. Våren 2016 var hun arbeidsledig, og krisen ble omtalt i alle medier.

– Jeg hadde lyst til å hjelpe, og siden jeg ikke hadde noen jobb å gå til så bestemte jeg meg for å dra ned til Hellas. Det forandret livet mitt.

Forteller sin historie

Det er godt over ett år siden Ida Westerhus kom hjem fra Hellas, og hun har nå lyst til å dele historie fra tiden der og hvordan oppholdet har preget livet hennes. Tirsdag 19. september vil hun gjøre nettopp det og inviterer til foredraget «Og livet ble aldri det samme» på internettkafeen e@.

– Jeg vil fortelle min historie fra Eidomeni. En historie om smerte, urettferdighet og sorg, men også om mye latter, glede og stor kjærlighet.

Etablerte leir i Nord-Hellas

Det startet med to busser med migranter, men i løpet av noen uker var det mellom 1500–2000 mennesker i leiren.

– Vår oppgave som frivillige var å bistå med utdeling av klær, vann og nødvendige ting som toalettartikler og morsmelkerstatning. De som kom hadde mistet alt, sier Westerhus som var med på å bygge opp den midlertidige leiren i Eidomeni, som ligger på grensen til Makedonia. Etter ti dager i leiren dro Ida hjem, men hun kunne ikke slippe taket.

– Jeg var hjemme i to uker og samlet inn så mye penger jeg kunne før jeg dro ned igjen, sier hun og forteller om en leir hvor hverdagen var preget av råskap, håpløshet og smerte.

– Når man tar fra mennesker alt de har: land, kultur, familie og venner. Hva er igjen da?

Store kontraster

Det som gjorde størst inntrykk på Ida var alle barna som bodde i leiren.

– Det var utrygt å være barn i Eidomeni, og det var vanskelig å se hvordan barn tilpasser seg slike ekstreme forhold. Det var også tøft å se hvordan folk gradvis ble mer innesluttet og nærmest følelsesløse som et resultat av de traumene de hadde vært igjennom, sier Ida som er utdannet innen gestaltterapi og etter hvert gikk over til å gjøre mer psykososialt arbeid i flyktningleiren.

– Selv om det var mye sorg og håpløshet så var det mye glede og vennskap også, sier Ida som har holdt kontakten med flere hun møtte i Eidomeni.

Fikk jobb i Røde Kors

Da Ida kom hjem igjen, begynte hun å jobbe i Røde Kors som frivilligkoordinator flerkultur. Hun har vært aktiv med rekruttering og oppfølging av flyktningguider og med driften av Tusenfryd Cafè på Steinkjer.

– Etter at jeg kom hjem igjen har lysten til å hjelpe bare blitt større. Jeg har sett hvor viktig det er å bry seg om hverandre, å se hverandre og ta vare på hverandre. Å miste alt man har, for så å skulle starte et nytt liv i et fremmed land er tøft. Jeg håper at jeg kan bidra til at overgangen blir litt enklere, sier hun og forteller at alle kan hjelpe.

– Man trenger ikke å reise til Hellas. Å si «Hei» til nye naboer, eller invitere på en kopp kaffe koster så lite, men betyr uendelig mye for den ene personen, avslutter hun.