Hvor er bunnfradraget?

Mange spør om hvorfor ikke Inderøy kommune har sørget for et bunnfradrag på eiendomsskatten.

SKEPTISK: Willy Petersen synes det er rart at lokalpolitikerne ikke sørget for bunnfradrag på eiendomsskatten.  Foto: Stig Leinan

VURDERT: Vi i Sp har vurdert bunnfradrag, men har konkludert med at det ikke skaper noen mer rettferdig fordeling av byrdene, sier Otte Vatn.  Foto: Stig Leinan

Nyheter

Uten dette fradraget blir eiendomsskatten i Inderøy med samme promille vesentlig høyere enn i nabokommunene Verdal og Steinkjer.

Ikke imponert

En av dem som reagerer på at bunnfradraget mangler i Inderøy er Willy Petersen. Han er tidligere kommunestyrerepresentant for Høyre og er slettes ikke imponert over kommunens retningslinjer for eiendomsskatten.

– At det ikke er bunnfradrag er rett og slett ikke til å forstå. Etter mitt syn burde politikerne sett på innretning og sosial profil. Da kommer de ikke utenom bunnfradraget. I mange kommuner som har innført eiendomsskatt har en regnet inn bunnfradrag. I Inderøy glimrer det med sitt fravær. Det sier i grunnen det meste, det, sier han.

Betydelige variasjoner

Petersen synes det er rart at lokalpolitikerne har overlatt all myndighet til takseringsnemnda.

– Taksering er gjennomført av en politisk valgt sakkyndig nemnd, og ferdige takster ble vedtatt av denne nemnda i februar 2018. Ville ikke 31 kommunestyrerepresentanter tenkt og vurdert litt bredere enn ei nemnd bestående av tre menn? Kanskje ville en da sett hele kommunen i et annet og mer omfattende perspektiv, antyder Petersen.

Den tidligere kommunestyrerepresentanten sier at han registrerer at det er betydelige variasjoner i eiendomsskattetaksten i én og samme sone. Dette bidrar til at skatten oppleves urettferdig.

– Ved sjøen kan taksten for en eiendom være 6700 kroner. En kilometer unna sjøen er taksten for tilsvarende eiendom på rundt 4000 kroner. Hvor en logikken? spør han.

SV vil ha bunnfradrag

I desembermøte i hovedutvalg Natur ba Inderøy SV om at et bunnfradrag på 500 000 kroner måtte tas med i det videre budsjettarbeidet.

– Vi i SV er opptatt av at eiendomsskatten skal ha en sosial profil. Dette kan gjøres ved å vedta et bunnfradrag, noe som mest gagner de rimeligste boligene. Vi kommer derfor til å foreslå bunnfradrag også ved neste korsvei, sier kommunestyrerepresentant for Inderøy SV, Mads Skaugen.

Høyre vil fjerne skatten

Varaordfører fra Inderøy Høyre, Trine Berg Fines, sier at hennes parti er helt tydelig på at eiendomsskatten skal bort.

– Vi vet av erfaring at det ikke er enkelt å bli kvitt eiendomsskatten når den først er blitt innført. I første omgang blir derfor oppgaven vår å sørge for at promillesatsen holdes lavest mulig. Deretter skal eiendomsskatten fjernes helt, sier hun.

Fines er opptatt av at eiendomsskatten rammer tilfeldig og urettferdig.

– Derfor er det viktig at kommunen ser etter andre løsninger enn eiendomsskatt når budsjettet skal sys sammen, mener hun.

Ikke bunnfradrag hos naboene

Otta Vatn sitter i formannskapet for Sp. Han forteller at spørsmålet om bunnfradrag i takstene har vært vurdert.

– Vi i Sp har landet på at vi ikke vil gå inn for dette ut fra en del argumenter. For det første: Nabokommunene har ikke bunnfradrag. Vi anser det som rimelig av kommunene på Innherred har noenlunde lik praksis. Dessuten viser erfaringene fra kommunene som har hatt/har bunnfradrag at det ikke skaper noen mer rettferdig fordeling av byrdene med eiendomsskatt, sier han.

Skaper andre skjevheter

Vatn sier at dette med at en må ha inn en viss sum i eiendomsskatt blir et spørsmål om hvordan en fordeler byrdene.

– Legger vi inn et bunnfradrag må vi velge en høyere sats for skattenivået. Kommunen har kommet i en skikkelig skvis på den økonomiske siden. Staten bidrar i betydelig grad gjennom at vi får reduserte rammer å drive for. Skal vi makte å drive kommunen på forsvarlig vis i framtida, må vi ha et økonomisk handlingsrom, og derfor måtte vi beklageligvis innføre eiendomsskatt. Vi i Sp konkluderte med at vi ikke fikk en mer rettferdig fordeling om vi la inn et bunnfradrag. Snarer tvert om. Da ville vi skapt andre skjevheter. Det er ikke gitt at de som sitter med et verdifullt hus, har god betalingsevne. Det er nå en gang slik at hvis noen betaler mindre, må andre betale mer for å få inn samme sum, avslutter senterpartisten.