Barnevern på dagsordenen

I sitt møte den 15. mai vil Hovedutvalg Folk se nærmere på det arbeidet som barnevernet i kommunen utfører.

PÅ DAGSORDENEN: I sitt maimøte vil hovedutvalg Folk rette søkelyset mot barnevernet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)  Foto: UNGURYANUUs

VIRKER IKKE: Fagfolk mener at rapporten om «Det nye barnevernet» viser at de tiltak som barnevernet setter inn ikke virker.  Foto: Privat

Nyheter

Hovedutvalgsleder Steinar Klev opplyser at representanter fra administrasjonen vil være til stede for å orientere og svare på spørsmål fra politikerne.

Mange oppslag

Inderøyningen har sett litt på noen av oppslagene som media har hatt om barnevern. Det er helst når noe kritikkverdig har hendt at det er interessant.

Et ferskt eksempel gjelder Steigen kommune, som har fem ganger så mange omsorgsovertakelser som landsgjennomsnittet. Dette var så oppsiktsvekkende at NRK hadde et innslag i Dagsrevyen i etterkant, der man stilte spørsmål om hvordan det er mulig at det er så store forskjeller mellom kommunene. Representanten for Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB) antydet at forskjellene kan sees i sammenheng med den innflytelsen som barnevernsleder og saksbehandler har i enkeltsaker i kommunene.

Kritikk

I en kronikk i VG i 2015 slår tre advokater alarm og hevder at barnevernet tar for mange barn fra foreldrene. De ønsket en debatt om omsorg, og mener at det er bedre å sette inn hjelpetiltak i hjemmet og dermed få ned antall omsorgsovertakelser.

Situasjonen i barnevernet er ikke bare et tema nasjonalt. I mai 2017 åpnet Den Europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg den niende barnevernssaken mot Norge, der det bes om svar i nok en barnevernssak. «- Viser det totale havari», er overskriften som Dagbladet bruker i sin omtale av saken.

Ulike syn

På onsdag sto barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland fram i Adresseavisen sammen med barnevernsleder i Midtre Namdal samkommune, Kirsti Myrvang, og Oppvekst- og velferdsdirektør i Trøndelag, Erik Stene. Statsråden fikk høre at de lovpålagte fristene nå ble holdt, og hun ønsker at «trøndermodellen» av barnevernet skal spres til resten av landet.

Mens lovpålagte frister sto sentralt i det nevnte avisoppslaget, fokuserer sluttrapporten fra forsknings- og utviklingsprosjektet «Det nye barnevernet», som kom i september 2015, på innhold og kvalitet. Rapporten er utarbeidet av Nordlandsforskning og er et samarbeid mellom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Lillehammer og Nordlandsforskning. Resultatene i rapporten bygger på opplysninger hentet fra over 700 familier.

Hovedkonklusjonen i rapporten er, ifølge fagfolk som har lest den, at de tiltakene barnevernet setter inn, til rett tid, ikke virker. De mener konklusjonene er oppsiktsvekkende, blant annet ved at de familiene som trenger det mest, får minst hjelp, og at de hjelpetiltakene som brukes mest, ikke bidrar til å øke familiefungering.

Økonomi

Barnevernsordningen koster mye, derfor bør tiltakene virke. Sammenholdt med den nevnte rapporten bør mer av midlene brukes på tiltak som forbedrer familiefungering. Plassering i fosterhjem og institusjon er dyrt, og forskningen viser at det går dårlig med disse barna i et livsløpsperspektiv. I budsjettet for Inderøy kommune i 2018 er det satt av 10,5 millioner til fosterhjem- og institusjonsplassering, mens tiltak i familien er oppført med 1,2 millioner.

Av barn som har tiltak i barnevernet i Inderøy er 46 prosent i fosterhjem, mens snittet i landet er 27 prosent. 19 barn, eller 1,2 prosent av barnepopulasjonen i kommunen er i offentlig omsorg, mens landsgjennomsnittet er 0,8 prosent.