– Husk intensjonsavtalen!

Da kommunene Mosvik og Inderøy slo seg sammen til én kommune fra 1. januar 2012 ble det inngått en intensjonsavtale. Den må etterleves.

FRARÅDER NEDLEGGELSE: Tildligere ordførere i Mosvik kommune, Carl Ivar von Køppen (t.v.) og Arne Aasan, sammen med tidligere fylkesordfører Gunnar Viken og tidligere ordfører i Mosvik, Per Vennes, mener det er galskap å gå inn for nedleggelse av Mosvik skole. 

Nyheter

Det krever de tidligere ordførerne i Mosvik, Arne Aasan, Per Vennes, Carl Ivar von Køppen og tidligere fylkesordfører, Gunnar Viken.

Fraråder skolenedleggelse

Kvartetten engasjerer seg i oppvekststruktursaken og har skrevet høringsutkast. Her poengterer de at de på det sterkeste vil fraråde lokalpolitikerne å legge ned Mosvik skole.

– Vi mener at skolen kan driftes gjennom vanlig vedlikehold uten vesentlige påkostninger. På den måten får en utnyttet den kapital som er nedlagt i skolen. Samtidig bør alle politikere, som skal fatte vedtak i denne saken, besøke skolen så de ved selvsyn vet hva de vedtar. Kanskje vil det dukke opp nye spørsmål som utfordrer saksfremlegget. Samtidig står det seg politisk å etterleve restene i intensjonsavtalen på en inkluderende måte. Dette vil ta hensyn til så vel økonomisk som politisk side av saken. Dette er ingen hastesak. Til det er den for verdifull for oss alle i kommunen, sier de.

Mye glemt

De fire mener det er viktig å ha med seg forhistorien fra Mosvik, og hvordan det ble tenkt i begge kommunene for å bygge en felles fremtid i den nye kommunen.

– Det kan synes som mye er glemt, eller i hvert fall ikke tillagt særlig mye vekt i Nye Inderøy. Slagordet «Best – i lag» skulle sikre en arbeidsform med gjensidig respekt, sier kvartetten.

De påpeker at selve limet i kommunesammenslåingen var troen på det som er nedfelt i intensjonsavtalen mellom Mosvik og Inderøy.

– Vi forstår at det kan komme økonomiske utfordringer som det alltid gjør i kommunesektoren, men en må hindre at det som var ment som utvikling blir avvikling i folks øyne, sier de fire.

Skrotes avtalen?

I intensjonsavtalen heter det at «Kommunestyrene legger til grunn at en skal videreutvikle følgende tjenester i Mosvik: Barnehage, barneskole, sykehjem med kjøkken, legekontor og servicekontor». Siden kommunesammenslåinga i 2012 har Mosvik gitt fra seg mye av det som er beskrevet i intensjonsavtalen. Det som gjenstår i sin opprinnelse er barneskole og barnehage.

– Legekontor i nyoppussede lokaler ble det ikke noe av. Servicekontor ble det ikke noe av. Den tradisjonelle sykeheimen med eget kjøkken erstattes av et bygg med 24 omsorgsleiligheter. Barneskole og barnehage vurderes nedlagt. Om sistnevnte skjer er hele avtalen skrotet. Var det intensjonen med intensjonsavtalen? spør veteranene.

«Best – i lag»

«Gammelordførerne» sier at de har inntrykk av at Mosvik ikke er helt integrert i ny-kommunen.

– Det kan synes som om alt i Mosvik er en belastning for kommunen. I den sammenhengen vil vi minne om at begge sider av Skarnsundet har høstet fordeler av kommunesammenslåinga. Ved sammenslåinga ble eiendomsskatten avviklet helt til den ble gjeninnført i 2018. Arbeidsgiveravgifta for gamle Inderøy ble lik den for Mosvik. En reduksjon fra 14,1 til 10,6 prosent ga en stor kostnadsreduksjon både for kommune og næringsliv. Vi snakker om rundt ti millioner kroner i året, Inderøy fikk også fordelene ved kraftverksmidler fra Mosvik kraftverk, og derved større eierandel i NTE. I 2018 utgjorde dette rundt 2,5 millioner kroner. En må se alle fordelene ved å være en sammenslått kommune slik at slagordet «Best – i lag» får mening, sier de.

Tålegrense

Kvartetten fastslår at med de endringer som har vært i kommunen og de reduksjoner intensjonsavtalen har fått, så begynner Mosvik-samfunnet å nå en nedre tålegrense for et lokalsamfunn.

– Skoleanlegget i Mosvik fremstår som nytt og moderne. Ved selvsyn har vi vansker med å forstå den negative beskrivelse som ligger i utredningen. Vi har jo nylig investert rundt 36 millioner kroner. At dette arbeidet tre år etter utbyggingen er verdiløst synes uforståelig. Det handler om å bruke sunn fornuft, og å være fleksibel. Vi reagerer også på at det over natta bare er rom for 85 elever ved Mosvik skole når en tidligere mente det var plass for 102. Påstanden i rapporten der det hevdes at barnehagebygget i Mosvik egner seg bedre til leiligheter enn til undervisning er også, etter vår vurdering, vanskelig å forstå. Vi kan ikke se at kostnadene ved bygging av basseng er tatt med i noe alternativ. Dette utgjør en vesentlig kostnad i forbindelse med en skoleutbygging. Det er ikke å utøve godt politisk skjønn å sanere nyskolen. Vi etterlyser skolefaglig skjønn, der kreative tanker belyser de gode muligheter som ligger i skoleanlegget. Vi vet at slike tanker finnes, avslutter de.