Gå til sidens hovedinnhold

Offentlige innkjøp svekker lokalmatprodusentene

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Folk vil ha stadig mer lokalmat. Lokalt produsert mat og drikke økte mest i dagligvarehandelen i fjor. Samtidig er lokalmat en sjeldenhet på offentlige kantiner og institusjoner. Små, lokale matprodusenter er sjanseløse i møtet med offentlige innkjøpsordninger. Det er på høy tid at innkjøpsordningene blir endret.

Kari og Ola kjøpte lokalmat for nesten 12 milliarder i fjor, 13 % mer enn året før, ifølge stiftelsen Norsk Mat. 7 av 10 nordmenn er opptatt av hvor maten kommer fra. Trenden kan ikke bli tydeligere. Så langt har den likevel ikke hatt noen innvirkning på det offentlige Norges innkjøp av mat. Her er de store produsentene dominans nesten total. En av årsakene er at de offentlige anbudene er skreddersydd for store tilbydere.

Politikerne vil, men får det ikke til

I februar i år la regjeringen Solberg fram strategien Matnasjonen Norge. Den har som mål at «i 2030 er mat en kilde til matglede, stolthet, god helse og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge». Strategien tar til orde for et samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. For å øke mangfoldet i matproduksjonen, foreslår regjeringen å koble det offentliges innkjøpsbehov med mat- og måltidsnæringenes tilbud:

«I kommunene vil offentlig anskaffelser også kunne bidra til at lokal mat og drikke i større grad benyttes. Det er videre behov for å styrke kompetansen om innkjøpsprosesser og mulighetene for å kjøpe lokal mat og drikke.»

Den ferske strategien føyer seg inn i rekken av positive viljeserklæringer fra politikerne. De vil så gjerne, ingen tvil om det, men så langt har de ikke fått det til. Dagens innkjøpsordninger består, og de fortsetter å svekke småprodusenter og lokalsamfunn.

Flere muligheter

Solberg-regjeringens strategi peker på flere mulige løsninger. En mulighet er at offentlig sektor stiller tøffere klima- og miljøkrav, men også krav til særpreg og kvalitet ved innkjøp av mat. Det vil kunne gi den kortreiste maten og dermed de lokale produsenter et fortrinn. En annen mulighet er å øke andelen mat som kan kjøpes inn utenfor kontrakt inngått etter anbudskonkurranse. Det vil kunne legge til rette for regionale innkjøp av lokale produkter og konsepter. De kan prøves ut i offentlige kantiner og institusjoner og gi rom for utvikling av nye, lokale løsninger som senere kan oppskaleres.

Trøndelag kan få det til

Trondheim og Trøndelag har fått status som European Region of Gastronomy 2022. Det er vel fortjent. Private og offentlige aktører har stått på i mange år og bygd en sterk matregion. Statusen gir tilgang til et europeisk nettverk. Dermed får vi et bredere grunnlag for å vurdere hva maten betyr for vår region i dag, hva vi mangler og hvordan vi skal få flere til å oppdage kvalitetene våre.

Inderøy Slakteri har vært med på denne utviklingen. Norske forbrukere og turister kjøper produktene våre. Dagligvarebransjen blir stadig flinkere til å synliggjøre produktene og gjøre dem tilgjengelige. Det har bidratt til at Inderøy Slakteri har hatt en positiv utvikling, noe som i sin tur har gitt oss muligheten til å investere i ansatte, teknologi og lokalmiljø. Nå jobber vi blant annet med flere prosjekter for mer miljøvennlig emballasje. 90% av omsetningen vår går gjennom dagligvareforretningene, 6—7 % fra egen slakterbutikk. Salget til offentlige innkjøpere utgjør svært lite, også for oss.

Vi er de første til å innrømme at vi selv fortsatt har en stor jobb å gjøre. Vi må sørge for at produkter, emballasje og tilgjengelighet er tilpasset behovene i offentlige kjøkken. De gangene vi har gjort hjemmeleksa, har vi fått en positiv dialog med kjøkkensjefene. De er levende opptatt av å heve måltidet gjennom særegen kvalitet og ønsker å bidra til bærekraftig utvikling i regionen. Det motiverer oss til å satse videre.

Så skjer det dessverre at motivasjonen får seg en knekk. Etter at vi endelig er kommet oss inn på en storkjøkkenmeny, skjer det ikke så sjelden at vi får en e-post om at kjøkkenet må prioritere en leverandør som har vunnet en anbudskonkurranse.

Ikke redd for å konkurrere

Dagens innkjøpsordninger svekker oss som produserer lokalmat. Det er på høy tid at ordningene blir endret slik at konkurransen blir reell mellom oss og storprodusentene om offentlige kunder. Vi er ikke redd for å konkurrere. Mange års hardt arbeid for å øke salget i dagligvarebutikkene har lært oss et og annet om konkurransekraft. Veien til butikkhylla kan gå via en stor grossist, en regional løsning eller direktesalg. Uansett er det tett dialog med kunden og en god distribusjonsløsning som styrker konkurransekraften.

Vi er sikre på at Inderøy Slakteri og andre trønderske produsenter kan levere lokalmat med kvalitet til konkurransedyktig pris til offentlige innkjøpere. Forutsetningen er at vi får en tett nok dialog med det offentlige Trøndelag slik at geografisk nærhet og lokalkunnskap blir reelle konkurransefortrinn. Enten det er en skoleelev, en sykehuspasient eller en HV-soldat som nyter måltidet, tror vi nærhet til lokalt produsert mat vil løfte matopplevelsen og gi mindre matsvinn. Vi tror også at en tettere kontakt mellom vår kompetanse og kompetanse i offentlige kantiner og kjøkken vil bidra til mer innovasjon. Ansatte i et kommunalt kjøkken vil kunne få innsikt i hvilke muligheter som ligger i å utnytte produksjonsfasilitetene hos Inderøy Slakteri.

Vårt ønske om et nærmere samarbeid med offentlige matinnkjøpere er knyttet til våre egne ambisjoner om å produsere mer bærekraftige produkter på en mer bærekraftig måte. Vi er klare til å ta utfordringen fra ambisiøse innkjøpere. Hos oss finner de en utviklingsorientert og omstillingsdyktig produsent av lokalmat med kvalitet.

Håvard Gausen, daglig leder og styreleder i Inderøy Slakteri AS og Marius Værdal, forretningsutvikler Inderøy Slakteri AS.

Kommentarer til denne saken