Sist uke tok statsminister Jonas Gahr Støre et oppgjør med en av skamplettene i norsk historie da han fra talerstolen i Stortinget ba om unnskyldning for kriminaliseringen av homofilt samliv mellom menn. For 50 år siden var det ulovlig for to menn som elsket hverandre å vise sin kjærlighet offentlig, man kunne havne i fengsel for slikt. Så kan man jo bare tenke seg hvordan det måtte være å undertrykke en av menneskets sterkeste følelser, kjærlighet og begjær.

Inderøyningen vier flere sider i denne ukes avis til både å feire mangfoldet og friheten til å elske hvem man vil, men vi skal også legge merke til kommentaren til en ung gutt på side fem. Marius Løe Josefsen setter fingeren på at kampen på langt nær er over. Det gjør også Håvard Kalseth med sin kommentar her på side fire.

Vi er heldige i Inderøysamfunnet som har et mangfoldig og åpent samfunn hvor man faktisk får lov til å elske hvem man vil uten å skjemmes over. Men vi skal også være klar over at det her som i andre små kommuner, er krefter som jobber mot mangfoldet. Som undertrykker åpen kommunikasjon og som ikke vil vedkjenne seg at det er naturlig med kjærlighet mellom personer av samme kjønn.

Så kan man jo stille seg spørsmålet hvorfor det kun var kjærlighet mellom menn som var forbudt fram til frigjøringen for 50 år siden, hva med kjærligheten mellom kvinner?

I helgen vil Sundsand være åsted for den store russedåpen, for første gang på flere år kan russen få feire endt skolegang uten noen form for restriksjoner som følge av pandemi. Det vil helt sikker medføre både fulle ungdommer ravende i gatene og støy ut i de sene nattetimer.

Men også her er vi heldige i Inderøy. Vi har et russekull som jobber for inkludering, som vil ta vare på hverandre, og som ønsker å skape trygge rammer rundt sin feiring. De har til og med som mål å bruke minst mulig penger på russetiden. Så får vi heller være overbærende med den oppvoksende slekt de stakkars ukene feiringen pågår, og le med dem når de gjør seg anstrengelser lang ut over det normale for å oppnå knuter av ymse varianter i lua si.

For i landbrukskommunen Inderøy er det vel ingen som glemmer at kua har vært kalv?