SKAL DEN BESTE UTGAVEN AV BARNEHAGEN KUN EKSISTERE I EN KRISESITUASJON?

Av

– Det er viktig for oss å belyse at bemanningsutfordringer har vært på dagsorden i den norske barnehagedebatten i mange år uten at det virker å være politisk eller økonomisk vilje til å sette inn de tiltakene som trengs nasjonalt, skriver styrerne i Inderøys kommunale barnehager.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I den siste tiden har det vært mye fokus på åpningstider i barnehagene både nasjonalt og lokalt. Mange har meninger om hva som er det beste for foreldre og samfunnet for øvrig. Som styrere i de kommunale barnehagene i Inderøy kommune synes vi det er nødvendig at våre stemmer kommer tydeligere fram. Fra et faglig ståsted vil vi både avkrefte og forklare hvordan barnehager drives og oppleves for barna og for de ansatte.

Vi vil understreke at saken knyttet til åpningstider i Inderøybarnehagen, dreier seg om to forskjellige saker; en om åpningstider med strenge smittevernregler i koronatiden og en om den generelle åpningstiden. Det er viktig for alle å skille disse sakene. Det var saken om generelle åpningstider som var til behandling i kommunestyret i høst. Vi presiserer at vi respekterer det politiske vedtaket som ble fattet, men at vi ønsker å belyse saken fra flere synsvinkler enn det som er kommet fram i ettertid.

Barnehagesektoren har vært i en rivende utvikling de siste åra, og er ikke lenger et sted hvor barna bare skal møtes, bli passet på og være sammen med andre barn mens foreldrene er på jobb. FNs barnekonvensjon er overordnet og gjelder for alle barn. Den første Lov om barnehager kom i 1975 og har stadig blitt endret i takt med samfunnsutviklingen og mer kompetanse på barns utvikling og behov. Rammeplan for barnehager kom første gang i 1996 og er det dokumentet vi jobber etter i alle barnehager i Norge. Den siste reviderte versjonen kom i 2017. Fra å være underlagt Barne- og familiedepartementet ble barnehagesektoren flyttet til Kunnskapsdepartementet i 2006. Dette bekrefter at vi er en del av utdanningsløpet og at læring ikke begynner i 1. klasse på skolen. I dag går 92 % av alle ettåringer og 97% av alle femåringer barn i barnehage.

Vi opplever ikke alltid at den brede og faglige kompetansen som finnes i barnehagen kommer fram i sakene som omhandler vårt arbeidsområde. Vi ser at flere uttaler seg om barnehagen som virksomhet ut fra en allmenn forståelse om hva barnehage er, og at politikere tar avgjørelser om den daglige virksomheten uten grundig nok faglig involvering. Vi forstår alle synspunkt ut fra familienes individuelle behov og at barnehagen er en viktig samfunnsinstitusjon, men mener tiden er inne for å løfte saken fra et lederperspektiv.

I barnehagen har vi fagarbeidere innen barne- og ungdomsarbeiderfaget, pedagoger som er pedagogiske ledere på sin avdeling, spesialpedagoger, ledere med videreutdanning innenfor ledelse og barnehagelærere med forskjellig relevant videreutdanning. Sammen utgjør det en komplementær faggruppe som er kompetent på barns utvikling og læring. Vi ser enkeltindividene, barnegruppene og familiene i sin helhet ut fra vår profesjon. «Profesjon betyr «yrke», og da forventes det at du skal kunne noe som de uten denne profesjonen ikke kan» (Erik Irgens, professor i utdanningsledelse, NTNU, i foredrag til Inderøybarnehagene 12. august 2020).

Når det gjelder åpningstider har dette vært oppe til behandling politisk flere ganger tidligere og er i utgangspunktet ikke et resultat av det vi har gjennomgått dette året. Likevel har tiltakene som ble gjort på rødt nivå i koronatiden, understreket viktigheten og nødvendigheten av å igjen løfte debatten omkring kortere åpningstider og tettere bemanning større deler av dagen. Alle er enige om at kvalitet i barnehagen er viktig. For å oppnå best mulig kvalitet trenger vi en bredere forståelse for hva barnehagens samfunnsoppdrag handler om, i tillegg til at det også skal passe inn i familienes hverdager med foreldres arbeidstider og pendlervei.

I tiden med nedstenging har det vært mye fokus på de «sårbare barna». For det første er det viktig å vite hvem disse barna er. Hvem skal definere det? Vi jobber med dem hver dag og ser fra et faglig ståsted hvem som trenger ulike grader av støtte på veien. Små grupper med faste voksne medfører mulighet til å følge opp barna og gi dem den tiden og støtten de trenger til å skape vennskap, leke sammen, løse konflikter, få godt språk, god motorikk, regulere seg selv, mestre og bli trygge. Noen barn trenger den ekstra støtten og veiledningen i barnehagen og mestrer selv veien med opp- og nedturene i livet etter det. Andre trenger videre spesialpedagogisk tilbud, også når de blir eldre. Uansett er «tidlig innsats» et nøkkelord. En rapport fra FHI om de sårbare barna i barnehagen og betydningen av kvalitet (rapport 2015:2), sier at god kvalitet i barnehagen ser ut til å forebygge utvikling av språk- og atferdsvansker over tid, særlig hos sårbare barn. Faktorene som synes å virke inn på barna er blant annet plass til læringsaktiviteter, utdanning hos personalet, relasjon til personalet, tilbud av aktiviteter, tid i barnehagen og gruppestørrelse. For å få til dette, trenger vi å være tett på.

Små grupper og faste voksne er fellesnevneren for at alle barn skal få det som er lovfestet, både de som er «sårbare» og trenger oppfølging fra flere samarbeidspartnere og de som trenger videre utfordringer for å utvikle seg ut fra sin alder og sitt ståsted. Hvordan skal vi så få til dette når bemanningsnormen på tre voksne pr avdeling skal strekke seg over 10,5 timer hver dag? Inderøy kommune følger lovfestet krav til bemanningsnorm og vi opplever at vi er i god dialog med administrasjonen i kommunen. Vi har forståelse for kommunens økonomiske situasjon og presiserer at økt bemanningsnorm må komme fra nasjonalt hold, med tilskudd til kommunene, hvis den skal endres.

Det er viktig for oss å belyse at bemanningsutfordringer har vært på dagsorden i den norske barnehagedebatten i mange år uten at det virker å være politisk eller økonomisk vilje til å sette inn de tiltakene som trengs nasjonalt.

På en avdeling med tre ansatte på 18 barn over tre år, som er lovfestet bemanningsnorm, betyr det at det bare er 5 timer i løpet av dagen at alle ansatte er på avdeling sammen. I løpet av disse timene skal samvær med barna, pauser, planleggingstid for barnehagelærerne og samarbeidsmøter med andre instanser foregå. Da er det ikke lange tiden igjen med full bemanning. De timene man kunne hatt ekstra ved kortere åpningstid betyr noe! Personalet blir rett og slett for lenge alene med for mange barn på morgen og ettermiddag med åpningstidene og den bemanningen som er i dag. Utdanningsforbundet er tydelige på at de ønsker en bemanningsnorm som gjelder hele åpningstiden, og jobber stadig for å videreutvikle det.

«Skal barn bli møtt med respekt og ha medvirkning i barnehagen, slik de ifølge loven har krav på må det være nok voksne til stede hele tiden. Det er det ikke ennå» (Berit Bae, professor i barnehagepedagogikk. Utdanningsnytt, 27.11.2018).

Er det slik at den beste utgaven av barnehagen kun skal eksistere i en krisesituasjon?

Som styrere og ledere av barnehagene savner vi barnas stemme inn i debatten og vi forventer at både foreldre, politikere, media og andre har tillit til vår kompetanse på å uttale oss på barnas vegne. Barnas trivsel og utvikling, samt voksnes relasjonskompetanse er den viktigste pekepinnen på hva som er høy kvalitet i barnehagene. Dette jobber vi hver eneste dag for å få til!

Vi ønsker at vi med dette innlegget kan bidra til å belyse at saken om åpningstider er kompleks og handler om mange ting. Vårt hovedfokus er barnets beste! Det er fagkompetansen og samfunnsmandatet vårt. Vi har full forståelse for foreldre og politikeres ståsted og ytringer som de løfter inn i saken, men som ambassadører for barna og med det pedagogiske blikket ønsker vi å løfte inn også våre stemmer inn i debatten.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken