Aldri tidligere har et forslag til statsbudsjett fått så store negative konsekvenser, og sammen med høye energipriser og renteoppgang blir dette en farlig cocktail. Flere ti-talls milliarder forsvant på børsen på et blunk, store byggeprosjekter til mange milliarder settes på vent eller avlyses. Omtrent daglig kommer nyheter om permitteringer og oppsigelser i flere bransjer. Kapital flyttes til Sveits i et omfang vi aldri har sett maken til, og dette er kapital vi virkelig hadde trengt i landet for å skape nye og trygge eksisterende arbeidsplasser.

Tro det eller ei, landet vårt er et land med relativt små forskjeller mellom folk og en svært godt utbygd velferd. Velferdssamfunnet vårt har gjennom flere tiår blitt bygd av verdier skapt av arbeidsplasser, jobbskapere og ikke minst inntekter fra Olje- og gass som utgjør rundt en tredjedel av nasjonalbudsjettet.

Tillit er samfunnet avhengig av for å fungere. Enten du jobber i en bedrift, leder en virksomhet, driver med politikk eller er bruker eller tilbyder av tjenester er du avhengig av tillit til de rundt deg, at det fungerer og er trygt. Nasjonal politikk er både et fundament og reisverk i møte med samfunnets funksjoner, og den sittende regjering og storting har til enhver tid ansvar for å ivareta tilliten.

Reaksjonen på statsbudsjettet viser et tydelig signal, tilliten er brutt. Havbruksnæringa som er en av landets aller viktigste næringer stoler ikke lengre på myndighetene, noe som er svært alvorlig og smittsomt.

I 30 år har det mer eller mindre vært en sammenhengende opptur, der økonomien har blitt bedre og bedre for svært mange, lav arbeidsledighet og høy verdiskaping har preget hverdagen helt til idag. Høyre og Arbeiderpartiet har litt ulik ideologi, men samtidig ikke mer ulik enn at de som styrende partier har sikret stabilitet og forutsigbarhet gjennom skiftende regjeringer. Nå virker det nesten som vi har vi blitt så rike at regjeringen er iferd med å miste forståelsen av at vi er helt avhengig av et velfungerende privat næringsliv med arbeidsplasser i små, mellomstore og store bedrifter i hele landet.

Nå har vi har hatt ganske stabile rammebetingelser og mer eller mindre enighet rundt skattepolitikken gjennom forlik i flere tiår, og vi har hatt økonomiske muskler i kriser til å dempe virkningen og pøse penger inn der det var nødvendig for å trygge arbeidsplasser og sikre verdiskapingen. Selv om økonomien nå skal kjøles ned for å dempe inflasjon og forhindre at renta løper løpsk, er det ikke ansett som smart å kappe av seg hodet for å kurere hodepine. Vi trenger et aktivt næringsliv også etter denne runden.

Finansminister Vedum (Senterpartiet) ville fått rødt kort for stygt og farefullt spill på en fotballbane dersom han hadde taklet motspillere på samme måte som han forsøker å ta knekken på en av landets viktigste næringer og flere tusen arbeidsplasser. At Staten trenger mer penger i en vanskelig tid kan være nødvendig, og siden Vedum i god tid varslet et stramt budsjett hadde vi forventninger om nødvendig effektivisering og reduksjon i statlige virksomheter og oppgaver. Mulighetene er mange i landet der 60% av statsbudsjettet er knyttet til staten og statlige virksomheter. Så skjedde ikke, Vedum hadde heller valgt å bruke næringslivet, kraftbransjen og havbruksnæringa som sareptas krukke.

Regjeringas støtteparti SV er neppe fornøyd, mye vil ha mer osv. En forsmak fikk vi da Lars Haltbrekken forsvarte 20% skatteøkninger på utbytte fra aksjer og aksjefond som vil ramme mange småsparere som ønsker å spare litt ekstra til de går ut av arbeidslivet. Sparing kan gi klasseskiller må vite, så sparing vil ikke SV ha noe av uten at staten skal ha en større del av sparegrisen. Trekkes skattebelastningen for langt vil den gjøre uopprettelig skade, jeg er redd vi snart er der.

Det er en urolig tid, og i disse dager legger kommunedirektører frem kommunebudsjett for 2023. Det vil variere fra kommune til kommune, men fellesnevner er at det blir stramt, langt strammere enn de siste åra der kommunene har hatt relative romslige budsjetter. Rentene går opp, og med mrd i gjeld vet de fleste hva det betyr. Det blir noen krevende år fremover, og for mange vil nok dette være verre en finanskrisa i 2008. Det vil med andre ord svi for mange, og vi som lokalpolitikere må etter beste evne prioritere og håndtere de utfordringer som kommer. Senterpartiet i min kommune har i samtlige 8 år under borgerlig regjering lagt skylden på regjeringen om noe var galt, vel, karma er fortsatt en bitch.

Geir Jostein Ørsjødal. Ordførerkandidat Høyre