Gå til sidens hovedinnhold

Soldaten på Hustad – hva nå?

Meninger

Helt siden statuen av soldaten ved Hustad kirke på Sandvollan, ble reist i april 2020, har den vært gjenstand for debatt. Flere har tatt til orde for at statuen bør samlokaliseres med krigsminnesmerkene som står i minnelunden ved gårdsveien til Krogs gård, en minnestein og ei historietavle. Dette med bakgrunn i krigshistoria fra aprildagene 1940: hva som skjedde – og hvor?

Underskriftskampanje

Inderøy kommune ble tidlig oppfordret til å ta initiativ til en plan for samlokalisering, men det er ikke kjent at noe har skjedd i den retning. 3. november 2020 gikk ei gruppe inderøyninger, «interessegruppa», med Sigrid Bjerkan i spissen, sammen om å starte en underskriftskampanje på «minsak.no» på nett, med følgende overskrift: Flytt soldaten plassert ved Hustad kirke til minnelunden ved Krogs gård. Gruppa ønsker at saken skal bli politisk behandlet i Inderøy kommune. Til det trengs underskrifter av minst 2 % av innbyggertallet i Inderøy kommune. Antall underskrifter er oppnådd.

Underskrevne er ikke med i gruppa, men støtter initiativet fullt ut – av historiske, følelsesmessige og praktiske årsaker.

Når en skal ta stilling i en sak, er det viktig å kjenne fakta. Sjøl følte jeg behov for oppdatering i forhold til det historiske – om statuen og om kampene her på Sandvollan under krigsutbruddet i 1940 – for å kunne forholde meg så korrekt som mulig til saken. Jeg ønsket skriftlig materiale. Jeg leita – og fant: i «Steinkjerleksikonet… et oppslagsverk om Steinkjer – på nett!». Informasjon herfra ønsker jeg å dele med interesserte lesere. Jeg gjør det ved å gjengi enkelte utsnitt av teksten:

«After the battle. Statue som hedrer britiske soldater som falt under andre verdenskrig i Trøndelag. Statuen har et autentisk uttrykk, basert på fotografi av en person (Anders Hynne) kledd opp i en original engelsk uniform. Navnet «After the battle» symboliserer en soldat som har mistet kamerater i kamp. Men kampene går videre, og med geværet i hånda går soldaten i ny kamp for frihet og demokrati. Søndag 21. april 1940 oppsto den første trefningen mellom britiske landstyrker og tyske soldater under andre verdenskrig i Norge. Det skjedde ved Krogs gård på Hustadlandet i Inderøy. Tyskerne opprettet kanonstillinger ved Hustad kirke med kirkegårdsmurene som vern. I kirketårnet hadde de en utkikkspost. På gården Øvre Hustad ble det også opprettet kanonstillinger som skjøt mot Vist. De to første som falt ved Krogs gård var Harry Prike (21) og Ronald M. Smith (19). Sammen med sine medsoldater i Lincolnshire Regiment var de i følge historiker John Bensom (i boka «Saturday night soldiers») de aller første britiske soldatene som kom i nærkamp med fienden under andre verdenskrig. De britiske soldatene var hjelp som den norske regjeringen hadde bedt om. Det har historisk verdi at minnet om Storbritannias aller første tap av landsoldater under andre verdenskrig tas vare på.»

I minnelunden står det, som nevnt, også ei historietavle. Den har kart over området der kampene foregikk, og detaljerte opplysninger om hendelsene 21. og 22. april, både på norsk og engelsk. Historia kommer her folk i møte med grundig informasjon. Ut fra historia synes det klare forbindelser mellom statuen på Hustad og krigsminnesmerkene ved Krogs, og ettersom det var de tyske soldatene som brukte Hustad kirke, kirkegården og nærområdet som base i aprildagene 1940, kan det synes noe ulogisk at statuen av den britiske soldaten ble reist der.

På Hustad står statuen foreløpig – i sin mundur og med sitt gevær – og taler sitt tause språk om krig – uten informasjon om hva den står for, om historia bak eller om hvordan/når den er kommet dit. Verken statuen, soldatene som falt eller medlemmene i Innherred Forsvarsforening, som har skaffet den til veie, får den oppmerksomhet de fortjener. Og rent praktisk : Eventuelle opplysningstavler ved statuen på Hustad, vil oppta plass der det ellers er behov for parkering. Parkering på Hustad er en utfordring ved sommerens gudstjenester så vel som ved begravelser, bryllup og arrangementer som konserter m.v. Dette til ettertanke.

Samlokalisering

Som nevnt tok flere tidlig til orde for samlokalisering. Jeg nevner spesielt nylig avdøde Olav Andreas Moen, tidligere rektor på Sandvollan, skolesjef og ordfører i Inderøy. Han brant for denne saken til det siste. I leserinnlegg 22.mai 2020 tok han til orde for samplassering av Sandvollans to krigsminnesmerker. Han oppfordret Inderøy kommune til «i forståelse og samarbeid med alle involverte parter og interesserte ellers, snarest ta initiativ til å få utarbeidd en plan for god og verdig løsning med samling av de to minnesmerkene på Krogs gård,» «Krogs og Sandvollan fortjener dette, og kulturkommunen Inderøy trenger det,» skrev han.

Nå er det dette Interessegruppa v/Sigrid Bjerkan ønsker å oppnå gjennomunderskriftskampanje via «minsak.no»: at saken skal bli politisk behandlet i Inderøy kommune. Ved en eventuell flytting av statuen er dessuten følgende klarert med grunneier på Krogs: Statuen vil få plass ved minnesteinen og historietavla, og når det gjelder parkering, vil besøkende få benytte eksisterende parkeringsplass på Krogs gård.

Jeg håper nå at gode krefter vil bidra slik at flytting av statuen blir gjennomført. Da vil den britiske soldaten komme «til sine» i omgivelsene der de falt, de som har skaffet statuen vil få berettiget oppmerksomhet, Den Gyldne Omvei vil bli en attraksjon rikere, og viktig historie vil bli videreført til kommende generasjoner.

PS: Fristen for underskriftskampanjen på «minsak.no» er 1. februar. Hvis det skulle være flere som ønsker å bidra med underskrift, kan de ta kontakt med Sigrid Bjerkan. DS

Kari Nikolaisen

Kommentarer til denne saken