Svar til Inderøyningens lederartikkel: - Vår jobb som politikere er å legge til rette for videre utvikling, det gjør vi ikke om vi nå legger til grunn at Inderøys barn- og unge skal få sin grunnskoleopplæring i de videregående skolelokalene på Straumen

- Det er et politisk flertall som mener det er riktig å gjennomføre disse store investeringene nå for at vi skal greie å gi gode tjenester til innbyggerne i tida som kommer, og med videre god økonomistyring er vi trygge på at vi skal greie det, skriver Petter Vesterås, gruppeleder Sp, Terje Bekkevold, gruppeleder KrF og Bjørg Olsrud, gruppeleder MDG.

- Det er et politisk flertall som mener det er riktig å gjennomføre disse store investeringene nå for at vi skal greie å gi gode tjenester til innbyggerne i tida som kommer, og med videre god økonomistyring er vi trygge på at vi skal greie det, skriver Petter Vesterås, gruppeleder Sp, Terje Bekkevold, gruppeleder KrF og Bjørg Olsrud, gruppeleder MDG. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.På lederplass i Inderøyningen stilles det spørsmålstegn ved etableringen av nytt oppvekstsenter. Denne gangen kobles det opp mot rådmannens forslag om å avvikle kommunens dagtilbud til hjemmeboende med demens. Forøvrig et forslag som helt sikkert vil bli gjenstand for politisk debatt de kommende ukene, og en reduksjon det trolig er liten politisk vilje til å gjennomføre all den tid vi tilstreber at flest mulig skal få bo i eget hjem så lenge som mulig.

Inderøyningens leder viser til mulighetene for at Inderøy videregåendeskole snart skal bli historie, og det at vi har skolebygg vektlegges også. Til det første. Det foreligger klar melding fra fylkeskommunens politikere om at dagens videregående skolestruktur ligger fast. Det er en nedgang i antall ungdommer i en periode med en bunn i 2021 før det stiger igjen mot 2027.

Fra fylkesrådmannens beskrivelse av prognoser med betydning for de videregående skolene fra budsjettet for 2020 trekkes følgende fram; «SSBs middelvekstprognose fra 2018 for utviklingen i antall 16-18-åringer i Trøndelag viser et synkende elevgrunnlag fram mot 2021 før det stiger igjen mot 2027. Elevgrunnlaget avtar deretter mot 2036, for så å stige mot 2040. følge SSBs 2018-prognose vil denne utviklingen nå bunnen i 2021……».

Vår jobb som politikere er å legge til rette for videre utvikling, det gjør vi ikke om vi nå legger til grunn at Inderøys barn- og unge skal få sin grunnskoleopplæring i de videregående skolelokalene på Straumen. På lederplass vises det til at vi har skolebygg. Om det da også dreier seg om dagens bygningsmasse ved de tre skolene, som etter en svært krevende prosess er vedtatt at skal bli til 1, så er det ingen av dem som rommer elevene ved de tre skolene samlet. Bygningsmassen ved Utøy og Lyngstad er dessuten ikke av en sånn forfatning at vi kan påregne drift i dem på ubestemt tid. Atter, om vi gjør det, vil vi heller ikke greie å ta ut driftsmessige besparelser ved å samle tre enheter i 1, vi kommer heller ikke lengre med å gi et bredere psykososialt tilbud til våre barn- og unge, og et større fagmiljø for de ansatte i oppvekstsektoren.

Av rådmannens framlagte forslag til budsjett framgår det at kommunens gjeldsgrad vil øke vesentlig i 2021, som en følge av store investeringer innenfor helse- og omsorg og oppvekst. Dette i størrelsesorden fra 104,8 % av brutto driftsinntekter i 2020 til om lag 147 % i 2021, for så igjen å komme ned på 115 % i 2024. Samtidig som det rimeligvis legges opp til en nedbetaling av lån, avsettes det i rådmannens forslag også betydelige beløp til kommunens disposisjonsfond, «sparepenger». Fondet øker fra om lag 8 % av kommunens brutto driftsinntekter til om lag 13 % ved utgangen av 2024. Dette er en god buffer å ha, samtidig som det selvfølgelig er en politisk diskusjon om dette skal bygges opp til en større reserve enn det kommunestyret har lagt til grunn i sine tidligere vedtak, på om lag 10 %.

Et forhold som det er viktig å orientere om i denne sammenheng er at rådmannen i sitt forslag har lagt til grunn en økning av kommunens eiendomsskatteinntekter på om lag 5 millioner fra 2022 av – noe det tradisjonelt er lav politisk vilje til å etterkomme, og som det nok vil bli diskusjon rundt i årene framover.

Dette kan framstå som teknikaliteter, men er vesentlig å ha med seg i den større diskusjonen om Inderøy kommunes ve og vel.

Så til diskusjonen om de store linjene, - ja, vi får en høyere gjeld i en periode. Bakgrunnen for det er 2 nye moderne helsebygg, 1 i Mosvik og 1 på Straumen, og et nytt oppvekstsenter som skal erstatte de 3 skolene Lyngstad, Utøy, Mosvik og de 2 barnehagene på Lyngstad og Utøy. Dette er på den ene siden bygg, ja, men det er også her mange av innbyggerne i kommunen skal få gode tjenester og hjelp, og det er i disse at mange ansatte i Inderøy som per i dag har svært varierende arbeidsbetingelser skal ha sitt arbeidssted. Nå tar vi noen store løft for å rigge oss for framtida gjennom tidsriktige bygg som vil gi muligheter for en mer effektiv drift.

I motsatt fall, hadde vi ikke tatt disse investeringene innen helse og oppvekst, så hadde vi i løpet av få år hatt negative resultat på driften uten muligheter til å hente inn gevinstrealisering, og nærmet oss en sjakkmatt situasjon ved nedtrappingen av inndelingstilskuddet. Det er dessuten på sin plass å vise til at økonomistyringen i det krevende året 2020 viser at det er gjort en formidabel jobb på de ulike enhetene i kommunen.

Rådmannen rapporterte i siste tertialrapport at det ligger an til balanse evt mulig mindreforbruk til tross for at det har vært mye uforutsigbarhet. Det er et politisk flertall som mener det er riktig å gjennomføre disse store investeringene nå for at vi skal greie å gi gode tjenester til innbyggerne i tida som kommer, og med videre god økonomistyring er jeg trygg på at vi skal greie det. Samtidig som en skal ha en edruelig holdning til kommunens økonomiske betingelser og det vi kjenner av sikre inntekter p.t er det all grunn til å fortsatt rette blikket mot hvilke muligheter vi som lokalsamfunn har framover.

Vi er nå i gang med utvikling av regionalt næringsareal på Røra, det bygges regional kampsporthall like ved E6 og jernbane, Inderøy ble et enda mer populært reisemål sommeren 2020, Straumen er kåret til landets mest attraktive by, vi har kommet langt i utvikling av bredbånd i kommunen, dagens situasjon til tross har vi lav arbeidsledighet, snart kommer vi til å ha forbedrede helsebygg når vi skal konkurrere om arbeidskraft og i 2022 har vi et moderne oppvekstsenter som fysisk legger godt til rette for å nå føringer og mål med Fagfornyelsen – og mere til.

Hvilke muligheter har ikke Inderøy som samfunn da? Hvordan tar vi ut de potensialene som ligger i dette?

Vi er overbevist om at mange av dem kan vi plukke gjennom et godt samarbeid mellom kommune, næringsliv og frivillighet – og at Inderøy blir et godt sted å leve og besøke også i framtida. Å spare seg til fant

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken