Gå til sidens hovedinnhold

Svein Småli til minne

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er med sorg jeg har mottatt budskapet om at min gode venn og samarbeidspartner i mange sammenhenger, har gått bort. Svein ble 79 år gammel. Jeg minnes Svein som den rause og robuste nabogutten fra oppveksten av og hele livet ut. Svein var den som aldri brukte ordet nei, når han ble spurt om noe.

Derfor hadde han mange venner og en stor omgangskrets. Interessefeltet hans ble således bredt og mangfoldig. Fra sitt yrkesaktive liv jobbet han i Statens vegvesen, deretter som privat skogsentreprenør, veibygger og sprengnings-bas, for å nevne noe av det han arbeidet med.

Svein hadde også mange fritidsinteresser, og brukte mye av sin tid på frivilligheten. Det seg være skytterlag, idrettslag, jakt- og fiskeforvaltning, og for ikke å glemme teater. Innenfor disse grener var det mange enkeltprosjekter som Svein var til stor nytte.

Innen teater var Svein et stort talent. Med sin naturlige væremåte trollbandt han publikum. Vi minnes han fra revyene i Mosvik og som «Jochumsen» i «Sommer i Tyrol», til hjemme-snekra sketsjer framført til 17. mai på Haugtun, og under meget korte selvpålagte tidsfrister. Jeg hadde gleden av å være sammen med Svein om dette. Husker vi satt ferdigsminket, nervøs og usikker på om vi husket replikkene vi selv hadde skrevet. Hva ville folk si og mene? Da sa Svein at det er ikke normale folk som utsetter seg for slikt, - så lo vi litt og så var det full fart.

Vi to-an hadde mange sprøe påfunn. Sveins ide om å lage OL for barna i 2018 ble en suksess med over to-hundre deltakere med smått og stort. Sørsia IL med sine to medlemmer (Svein og jeg) og et stort hjelpeapparat, var arrangør. På den tiden var Svein plaget av sykdommen, men det var som livsgleden av å lage noe for barna var reine medisinen mot sykdommen. Han imponerte meg.

Selv om vi var bare to medlemmer i Sørsia IL så fikk vi utnevnt Eivind som æresmedlem. Det ble markert mad en salutt fra Sveins appelsinkanon, som han var viden kjent for. Sammen moret vi oss over dette med at nå var vi en robust organisasjon.

Når en oppsummerer Svein sitt liv, så er det som ei stor bok. Mine minneord er bare et lite bilde av Svein sitt liv. Svein var ikke høymælt i sin tale, men latteren hans hørtes høyest. Det viser at livsgleden var størst. Derfor minnes vi Svein med glede, selv om latteren har stilnet.

Takk for at vi fikk låne av Sveins tid.

Fred over minne.

Gunnar Viken

Kommentarer til denne saken